Programmering er meget viktig og det finnes en mengde informasjon om det. Et av de viktigste punktene er at ethvert program består av flere deler. Disse delene må settes sammen på en ryddig måte ellers vil programmet ikke bli vellykket. Dette er noen av prinsippene om programmer.

Her er noen andre viktige regler å vite om programmer:

Maksime én: Enhver idé (forslag eller plan) uansett om den blir dårlig utført, er bedre enn ingen idé i det hele tatt.

Maksime to: Et program må utføres for å være effektivt.

Maksime tre: Et program som er iverksatt, må arbeides på og ikke ignoreres.

Maksime fire: Hvis du ikke har tid til å arbeide på et program, ikke begynn å gjøre det og deretter ignorer det. I stedet, få mer gjort på andre programmer som du allerede arbeider på.

Maksime fem: Ethvert program krever noe finansiering. Få finansieringen i sikte før du begynner på det – eller vær veldig sikker på at programmet vil innbringe penger.

Maksime seks: Et program må overvåkes av noen, ellers vil det bli ignorert og droppet og vil aldri bli fullført.

Maksime sju: Det beste programmet er det som vil nå det største antall mennesker, familier, grupper osv., og vil gjøre det største gode for det største antall mennesker, familier, grupper osv.

Maksime åtte: Programmer må klare seg selv økonomisk og burde ikke behøve å prøve å få tak i penger fra andre kilder.

Maksime ni: Programmer må skape økt interesse. Etter hvert som flere og flere mennesker blir interessert i programmet, ønsker de å bidra til det. Dette betyr at programmet vil fortsette å vokse og bli enda større.

Maksime ti: Et program er et dårlig program hvis det svekker programmer som allerede viser seg å være suksessfulle, eller distraherer folk som arbeider på andre programmer.

Maksime elleve: Bruk aldri mer penger på et program enn du umiddelbart kan få tilbake.

Maksime tolv: Ikke begynn et nytt program som så hindrer et annet pågående program eller skader inntektene det bringer.

Programmer krever utførelse. Folk som gjør programmet kan ikke la programmet falle. De som overvåker programmet må være i stand til å se om et program gjør de tingene det er meningen at det skal gjøre, og fortsette med det. De må også være i stand til å se om et program er et dårlig program og slutte å gjøre det.

Programmer strekker seg ut i tid og tar for lang tid hvis de forskjellige typene av siktemål ikke utarbeides eller ikke blir fullført. De mislykkes kun fordi forskjellige siktemålstyper ikke utføres eller ikke opprettholdes.

Du kan få gjort nesten alt du måtte ønske, hvis typene av siktemål er forstått, fastsatt med realitet og er gjennomførbare. Siktemål må fortsettes og ikke falle ut inntil hvert av dem er fullført.

Ved å fortsette å arbeide på programmer og ikke la dem falle eller bli glemt, vil du være i stand til å få dem gjort. Og på denne måten kan du oppnå målene du har til hensikt å nå, enten det er for deg selv eller for din gruppe.

Det er slik man kan gjøre planlegging til en realitet og oppnå mål. Det er like sant for en person som det er for en stor gruppe. Alle kan dra fordel av å kjenne disse faktaene og bruke dem.