En person kan nå sine mål ved å utarbeide planer og programmer og deretter gjøre trinnene i programmene siktemål for siktemål. En person eller en gruppe har daglige og ukentlige handlinger han må gjøre som vil resultere i fullførte siktemål og programmer. Et verktøy man kan ta i bruk for å få sine programmer gjort, planer fullført og mål oppnådd, er slagplaner.

En «slagplan» defineres som en liste over siktemål for den kommende dagen eller uken, som fremmer den strategiske planleggingen. Disse siktemålene tar seg av handlinger som må gjøres i nåtid eller så snart som mulig. De tar seg også av ting som kan hindre et siktemål, så som noe som er galt, mangler eller er feilaktig utført.

Noen folk skriver «slagplaner» bare som en rekke handlinger som de håper å få gjort den kommende dagen eller uken. Dette er greit og bedre enn ingenting, og hjelper med å organisere de nødvendige handlingene. Det er meget sannsynlig at noen som ikke gjør dette, får gjort langt mindre og er betraktelig mer oppkavet og «travel» enn en som gjør det. En utmerket måte for en person å oppnå produksjon på er å planlegge på en ryddig måte hva han har til hensikt å gjøre den kommende dagen eller uken, og så få det gjort. Men dette er å bruke en slagplan som et verktøy på en veldig grunnleggende måte.

La oss ta opp definisjoner. Hvorfor kalles dette en «slagplan»? Det virker som et svært strengt militært uttrykk å anvende når det gjelder det dagligdagse emnet administrasjon. Men det passer og er et nyttig uttrykk.

En krig er noe som foregår over en lang tidsperiode, og alt avhenger av hvem som vinner eller taper. Et slag er noe som foregår i løpet av en kort tidsperiode. Man kan tape flere slag og fremdeles vinne en krig. Så med en slagplan snakker man om korte tidsperioder.

Dette går lenger. Når man snakker om en krig, snakker man om en rekke hendelser som vil finne sted over en lang tidsperiode. Ingen ledere i en krig lyktes med mindre de gjorde noe strategisk planlegging. Dette ville dreie seg om generell føring av en krig eller en stor del av den, og ville dreie seg om store ideer på et høyt nivå. En strategisk plan er generell, ikke detaljert, har bestemte formål og hører hjemme på toppen av den administrative skalaen.

På lavere nivåer av enhver aktivitet, under strategisk planlegging, har man taktisk planlegging. For å utføre en strategisk plan må man ha en plan for bevegelse (så som hvor mange soldater må sendes hvor og på hvilket tidspunkt) og handlinger (for eksempel om de vil angripe eller vente på at noe annet skal skje først). Dette er noen av de tingene som er nødvendige for å utføre taktisk planlegging. Taktisk planlegging finner normalt sted på lavere nivåer i en hær og blir normalt brukt til å iverksette strategisk planlegging.

Taktisk planlegging kan inkludere en masse detaljer, til og med å beskrive handlingene som en soldat skal utføre, så som «Soldat Ole skal holde maskingeværet rettet mot treklyngen på toppen av bakken, og åpne ild hvis noe beveger seg i den».

«Mellomledelsen» – lederne av store grupper av soldater i en hær ned til ledere av små grupper som dekkes av dette uttrykket – er opptatt med å få strategisk planlegging i funksjon.

Den øvre planleggingsgruppen lager en strategisk plan. Mellomledelsen gjør denne strategiske planen om til taktiske ordrer. De gjør dette på et langsiktig grunnlag og et kortsiktig grunnlag. Når du kommer nedover til det kortsiktige grunnlaget, har du slagplaner.

En slagplan betyr derfor å gjøre den strategiske planleggingen om til nøyaktige, gjennomførbare siktemål som så settes inn i handling. Disse skal oppnås i tidsperioden nærmest nåtiden, ikke langt ute i fremtiden. Så her har du en god strategisk plan som så blir omgjort til gode taktiske siktemål og når den blir utført, resulterer den i fremgang. Med en tilstrekkelig mengde av disse sekvensene vellykket utført, har man vunnet krigen.

Dette burde gi deg en forståelse av hva en slagplan virkelig er. Det er listen over siktemål som skal utføres i nåtid eller så snart som mulig. Disse siktemålene dekker bare en kort periode i fremtiden. Når disse blir utført vil de iverksette en del av den strategiske planen.

Man kan da se at ledelse er på sitt beste når det finnes en strategisk plan, og når den er kjent i det minste ned til nivået for taktiske planleggere. Og taktiske planleggere er ganske enkelt de folkene som gjør strategiske planer om til siktemål som så er kjent for og blir utført fra mellomledelsen og videre nedover. Dette er svært vellykket ledelse når det blir gjort.

En strategisk plan som er fullstendig og korrekt, vil føre til handlinger utført som vil være nyttige eller viktige. Og den strategiske planen i seg selv avhenger av programmer som blir skrevet i form av siktemål som er gjennomførbare og gjør bruk av tilgjengelige ressurser (penger, ansatte, utstyr, forsyninger osv.).

Det vi snakker om som «etterlevelse», er i virkeligheten et utført siktemål. Personen som utfører siktemålet er kan hende ikke bevisst om den generelle strategiske planen eller hvordan siktemålet passer inn i den. Men ledelsen er nødt til å sørge for at alle siktemålene faktisk frembringer den generelle strategiske planen.

Når vi snakker om koordinering, snakker vi i virkeligheten om å utforme eller overvåke en strategisk plan over til en taktisk versjon, og på det lavere nivået å koordinere handlingene til dem som vil gjøre de faktiske tingene som er nødvendige for å utføre den, slik at de alle er i overensstemmelse med hverandre og går i én retning.

Her er et eksempel på samordning, eller riktig koordinering. Hvis du plasserte et antall mennesker i en stor sal, vendt i forskjellige retninger, og så plutselig skrek til dem at de skulle begynne å løpe, ville de selvsagt kollidere med hverandre, og du ville få en fullstendig forvirring. Dette er bildet man får når strategisk planlegging ikke gjøres om til friksjonsfri taktisk planlegging og ikke utføres på en samordnet måte. Disse folkene som løper i salen kunne oppføre seg som om de hadde det fryktelig travelt, og kanskje til og med være veldig opprørte og forvirret. Det kunne se ut som om de var på jobben og produserte, men det ville helt klart ikke være nøyaktig fordi handlingene deres ikke var koordinerte.

Hvis vi nå skulle ta de samme folkene i den samme salen og få dem til å gjøre noe nyttig, slik som å rengjøre salen, har vi med spesifikke handlinger hos spesifikke individer å gjøre, som har å gjøre med feiekoster og mopper – hvem som får dem, hvem som tømmer søppelet og så videre. Den strategiske planen «Gjør salen klar til møtet» gjøres om til en taktisk plan som sier nøyaktig hvem som gjør hva og hvor. Det ville være en taktisk plan. Resultatet ville være en ren sal, klar til møtet.

Men «Rengjør salen for møtet» er helt klart bare en liten del av en generell strategisk plan. Med andre ord må den strategiske planen i seg selv brytes ned i mindre sektorer.

I en organisasjon kunne lederen av gruppen ha en slagplan som ville inneholde et antall trinn. Disse trinnene ville gå til lavere ledere som ville skrive slagplaner for sine egne seksjoner. Disse slagplanene ville ha flere detaljer enn slagplanen til lederen av organisasjonen. Så vi har en stor generell plan som gradvis blir mer og mer detaljert ved å bli delt opp i seksjoner, og disse seksjonene delt opp i enda mindre siktemål.

Denne prosedyren burde resultere i verdifulle resultater som hjelper med å få den strategiske planen utført. Og hvis du forstår alt det ovenstående vil du ha blitt svært dyktig i det som kreves for å koordinere de mange aktivitetene som må gjøres for å oppnå en strategisk plan.

Dette avhenger av tilgjengelige ressurser. Så en organisasjon som øker i størrelse eller forsøker seg på store prosjekter må inkludere noen organisasjonsmessig planlegging og siktemål og slagplaner, slik at organisasjonen henger sammen mens den ekspanderer.

Man skriver en slagplan, ikke på basis av: «Hva skal jeg gjøre i morgen?» eller «Hva skal jeg gjøre neste uke?» Dette er greit på sin egen måte og bedre enn ingenting. Men det som burde bli håndtert er det generelle spørsmålet: «Hvilke nøyaktige handlinger må jeg gjøre for å utføre denne strategiske planen, for å oppnå de nøyaktige resultatene som er nødvendige på dette stadiet av den strategiske planen, innenfor rammene av tilgjengelige ressurser?» Da ville man ha slagplanen for den neste dagen eller den neste uken.

Det er én ting man skal passe på når man lager slagplaner. Man kan skrive en masse siktemål som har lite eller ingenting å gjøre med den strategiske planen. Disse siktemålene kunne ende opp med å gjøre folk veldig travelt opptatt, uten å oppnå noen del av den generelle strategiske planen. Slik kan en slagplan bli en belastning siden den ikke driver fremover noen generell strategisk plan og ikke oppnår noe taktisk mål.

Så hva er en «slagplan»? Det er de gjennomførbare siktemålene i skriftlig form, som oppnår en del av en strategisk plan som må gjøres på dette tidspunktet.

Forståelsen og den kompetente bruken av siktemål i slagplaner er livsviktig for det generelle resultatet som øker produksjon, inntekt, levering eller hva som helst annet som er et ønskelig mål.

Det er en prøve på en leder hvorvidt han kompetent kan legge en slagplan og så få sin slagplan utført eller ikke. Dette viser lederens ferdigheter og evne. Slagplaner som et verktøy kan brukes av personer i alle områder av livet og i enhver aktivitet.