For at en person eller gruppe skal kunne nå et mål, er de først nødt til å kjenne grunnprinsippene i organisering. Organisering betyr måter å arrangere ting og handlinger på for å frembringe det en person eller gruppe ønsker.

En enkel uttalelse om organisering er at den har som formål å få planlegging til å bli en realitet. En realitet er noe som virkelig eksisterer, ikke noe som bare eksisterer i noens fantasi.

Organisering er ikke et utbrodert system som ikke har noen formål – det er et byråkrati. Et byråkrati er et innviklet system av regler og prosedyrer innenfor en gruppe som gjør det mulig for folk å unngå ansvar, og som avholder ting fra å bli gjort. Folk vil prøve å bli kvitt grupper og regjeringer på denne måten, fordi de bare frembringer ting så som lavere produksjon, høye skatter og massevis av kontroll som kommer i veien for dem som forsøker å produsere.

I tillegg er organisering ikke bare en metode for noen mennesker til å prøve å bli viktigere enn andre mennesker. Hvis det skjer, kunne det ende opp med å hindre dem som ærlig forsøkte å organisere en aktivitet for å øke produksjonen.

For å være meningsfull, nyttig og varig, må en organisasjon derfor passe inn i definisjonen av å få planlegging til å bli en realitet.

Til tross for at noen få av de mest ondskapsfulle lederne av grupper og organisasjoner ikke ønsker forbedringer for sine folk, ønsker de aller fleste i grupper, organisasjoner og regjeringer forbedrede tilstander for sine områder. Slike eksempler kunne omfatte mer mat, mer lønn eller penere bygninger å bo og arbeide i. Forbedringer betyr faktisk mer og bedre av hva en person synes er godt eller gagnlig for ham, og sin familie, så som bedre utdannelse og jobber, renere nabolag å bo i og finere parker for barna å leke i. Dette omfatter også mindre av det som vanligvis anses å være dårlig, så som krig, kriminalitet og stoff.

Programmer som de fleste mennesker bifaller og støtter, består av mer av det som er gagnlig og mindre av det som er skadelig. «Mer mat, mindre sykdom», «flere vakre bygninger, færre rønner», «mer fritid, mindre arbeid», «mer aktivitet, mindre arbeidsledighet», er typisk for verdifulle og akseptable programmer.

Men bare å ha et program kunne likevel bety fiasko. Programmer kan mislykkes i å nå deres mål av alle mulige grunner. Programmet er for stort. Det blir ikke generelt sett ansett som ønskelig. Det er ikke behov for det i det hele tatt. Det ville bare være til nytte for noen få. Disse kunne se ut til å være grunnene til at programmer ikke blir gjort. Men den faktiske årsaken er en mangel på knowhow om organisering.

Selv om et program var for stort eller bare akseptabelt for noen, eller selv om det ikke var nødvendig, kunne det fortsatt gjøres. Ethvert program kunne gjøres og frembringe det som det er ment å frembringe dersom det ble korrekt organisert.

Det er ikke det at folks drømmer ikke er gode nok. Det er at folk ikke alltid har all den nødvendige knowhowen til å få disse drømmene til å bli en realitet.

Tingene som må håndteres for å utføre god administrasjon (handlingene som er involvert i å lede eller organisere et kontor, en organisasjon eller spesifikk aktivitet) er disse:

1. Å holde et eksisterende selskap eller land gående.

2. Å få planlegging til å bli en realitet.

Hvis du hadde de grunnleggende delene av en gruppe, en organisasjon eller et land, så som landområder, folk eller utstyr, ville du trenge et administrativt system bare for å opprettholde det.

Derfor blir (1) og (2) over bare (2) – å få planlegging til å bli en realitet. Planleggingen som må skje er å beholde de eksisterende selskap eller land. Intet selskap eller land fortsetter med mindre man fortsetter å plassere det der. Derfor er administrative metoder, uansett hvor enkle og grunnleggende de er, nødvendige for å holde en gruppe gående.

Når et helt administrativt system går tapt eller glemmes, som kan skje på grunn av krig eller endringer i regjeringen, for eksempel, kan gruppen bryte sammen med mindre en annen type administrasjon settes på plass.

Å skifte ut lederen for et departement, for ikke å snakke om en daglig leder, og selv en hersker, kan ødelegge en del eller det hele, da det gamle systemet blir ukjent eller glemt. Det kan ikke lenger brukes og det nye systemet er ikke forstått. Hyppige forflytninger (flytte folk fra en jobb til en annen) innen et selskap eller et land kan holde hele gruppen liten, rotete og forvirret. Det er fordi disse forflytningene ødelegger uansett hvilken administrasjon som kunne ha vært der.

Derfor er det livsviktig å kjenne det grunnleggende emnet organisering.

Selv hvis gruppen bare forsvarer seg selv mot en eller annen truende katastrofe, må gruppen fremdeles planlegge. For eksempel, kanskje en kraftig storm er på vei mot en by, så byens ledere er nødt til å planlegge hvordan å hjelpe folk til å holde seg trygge. Og når planen er forberedt må den utføres ved å åpne skoler og kirker der folk kan oppholde seg inntil stormen er over, eller ved å ha radioannonser som ber folk om å bevege seg ut av området for noen dager.

Noen planer kan være veldig enkle. For eksempel, når fiendtlige soldater angriper en festning (en stor bygning bygd med sterke murer for å beskytte folk og soldater). Festningen må forsvares, hvilket krever at man utarbeider og utfører planen, selv om det bare er for å «drive tilbake de fiendtlige soldatene som stormer den sørlige muren».

En slik ordre er resultatet av svært enkel og rask observasjon og planlegging. Å få den sørlige muren forsvart skjer gjennom et eller annet administrasjonssystem, selv om det bare består av offiserer som hører ordren og driver sine menn mot den sørlige muren.

Et firma som skylder en masse penger er også nødt til å planlegge. Dets plan må løse hvordan å betale folk de skylder penger til. Så er de nødt til å utarbeide hvordan å fortelle disse folkene når pengene blir betalt tilbake til dem. Denne typen plan vil gi firmaet nok tid til å tjene pengene de trenger.

Ledere av regjeringer lover ofte folk at de vil gjøre vidunderlige ting. Men når disse tingene ikke skjer, prøver lederne ikke, som de fleste mennesker tror, å unngå å gjøre det de har lovet eller prøver å lyve for folk. De er faktisk ikke i stand til å iverksette løftene sine, ikke fordi disse løftene er for store, men fordi de fleste regjeringsledere muligens vet noe om regjering, men ikke mye om administrasjon. De har ikke knowhowen om organisering til å få sin planlegging til å bli en realitet.

For noen mennesker virker det tilstrekkelig å drømme en vidunderlig drøm. Bare fordi de drømte den, føler de at den nå bør finne sted. De blir veldig provoserte når dette ikke skjer. Hele nasjoner, kommersielle firmaer og grupper har tilbrakt tiår i kavende forvirring fordi de grunnleggende drømmene og planene aldri ble virkeliggjort.

Enten en person planlegger for store mål, så som flere jobber og mer penger for byen han bor i, eller noe mindre som å male huset sitt på nytt, vil planene ikke oppnå det som trenges hvis det er mangel på administrativ knowhow.

Selv hvis en person ikke kjenner til tekniske detaljer eller hvordan han kan skrape sammen pengene han trenger, selv hvis han ikke kan få andre til å følge sine ordrer, selv hvis planene hans ikke er veldig klare og godt uttenkte – er ingen av disse virkelige barrierer mellom planlegging og realitet.