Emnet logikk har vært gjenstand for diskusjon i over tre tusen år uten noen større fremskritt som ville ha gjort emnet lett for enhver å bruke.

«Logikk» defineres som emnet fornuftstenkning, som er å tenke på fakta og ideer og ta korrekte beslutninger fra dem.

Logikk er simpelthen studiet av hvordan ideer eller fakta blir kombinert på en måte som gir mening for å forklare ting, så vel som evnen til å gjøre dette. Gjennom århundrene har noen mennesker kalt logikk en vitenskap. Det gir imidlertid ikke mening fordi en faktisk vitenskap er et organisert, presist og fullstendig studium av et emne som er gjort for å bevise eller motbevise eksisterende ideer, oppdage nye sannheter og utvikle nye ideer ved å anvende opplysningene på måter som det finnes enigheter om for å se hva som fungerer.

Hvis logikk virkelig var en «vitenskap», ville folk være i stand til å tenke. Men folk kan ikke tenke logisk.

Til og med ordet «logikk» er fullstendig uvennlig og kan avskrekke en person fra å komme i nærheten av det, fordi han tror det ligger utenfor hans evne til å forstå. Hvis du skulle lese en lærebok om logikk, ville du sannsynligvis bli temmelig forvirret og frustrert av å prøve å forstå den, og faktisk langt mindre lære hvordan du skulle tenke – som er hva logikk er ment å hjelpe deg med å gjøre.

Likevel er logikk eller evnen til å resonnere svært viktig for enhver som er ansvarlig for å organisere eller lede en gruppe eller et firma. Hvis du ikke kan tenke klart, vil du ikke være i stand til å trekke de konklusjonene som kreves for å ta korrekte avgjørelser.

Mange myndighetskontorer, regjeringer, samfunn og grupper har utnyttet folks manglende forståelse av logikk, og har gjort det veldig lenge. Det er fordi når folk ikke kan tenke klart eller resonnere og tenke ut ting for seg selv, kan de være lett å kontrollere ved å fortelle dem usannheter og skaffe støtte for veldig usle eller ubehagelige motiver (målene til en gruppe eller bevegelse).

Derfor har ikke logikk vært et emne man understøttet, snarere det motsatte. Forståelsen av logikk har blitt undertrykt.

Selv dagens skoler i Amerika og Europa forsøker å overbevise studentene om at de skulle studere matematikk ut fra den tanken at «slik er det de tenker». Og folk tenker selvfølgelig ikke på den måten.

Administratoren, sjefen, håndverkeren (dyktig arbeider som gjør ting for hånd) og kontoristen har alle en bruk for logikk som er svært viktig og nødvendig. Hvis de ikke kan resonnere, kan de begå veldig kostbare og tidkrevende feil og kan forårsake at hele organisasjonen går inn i fullstendig forvirring og undergang.

Enhver leder eller arbeider bruker og håndterer vanligvis data (informasjon) og situasjoner (brede, generelle scener der en samling av nåværende data eksisterer). Med mindre de kan observere vanskeligheter og problemer og tenke helt igjennom informasjon, kan de trekke gale slutninger og foreta ukorrekte handlinger. Dette vil bare gjøre ting verre.

Det moderne mennesket tror at matematikk kan gjøre tjeneste som logikk, og de fleste av dets situasjoner blir verre på grunn av denne malplasserte tiltroen. Grunnen til at det er malplassert, er fordi menneskelige problemer er så komplekse med så mange forskjellige faktorer (tilstander eller omstendigheter) involvert at det gjør matematikken helt utilstrekkelig. Det er med andre ord ikke nok.

Hvis folk på de linjene der det foregår administrasjon og arbeid ikke har kjennskap til logikk, kan organisasjonen komme ut av kurs og miste stabilitet og kreve en fantastisk mengde genialitet for å holde den sammen og holde den gående. Dessverre er det nivået av intelligens, ferdigheter og evner ikke alltid lett tilgjengelig for enhver gruppe eller organisasjon, unntatt ved å ansette en ekspert for veldig høy pris. Men selv da er det ikke en garanti for at ting vil bli forbedret i organisasjonen.

Gjennom historien har hele sivilisasjoner dødd bort fordi logikk ikke har vært kjent og brukt av dem som regjerer, deres ledere og folket.

Så dette er et veldig viktig emne.

Å få klarhet i logikk

Scientology har en måte å gjøre logikk tilgjengelig for deg slik at du kan forstå og bruke det. Dette er et stort gjennombrudd som har tatt et veldig vanskelig og nesten umulig emne og gjort det enkelt. Nå kan de riktige svarene på situasjoner bli funnet langt oftere, og du kan bli mer effektiv i dine handlinger slik at du kan overleve og ekspandere. Dette gjelder også for enhver gruppe, organisasjon eller en sivilisasjon.

Dette er et enkelt gjennombrudd.

NÅR MAN FÅR BRAKT PÅ DET RENE (gjort klart og forstått) HVILKE MÅTER TING BLIR ULOGISKE PÅ, DA KAN MAN FÅ BRAKT PÅ DET RENE HVA SOM ER LOGIKK.

Med andre ord, hvis man har forståelse av hva som gjør ting ulogiske eller irrasjonelle (sprø), da er det mulig å forestille seg hva som gjør tingene logiske.

Ulogikker

Det finnes nøyaktige måter, når folk viderebringer informasjon eller gjør en situasjon kjent for andre, som får det til å bli ulogisk. Det er disse tingene som gjør at man har feil oppfatning av en situasjon. Hver forskjellig måte kalles et utepunkt. Dette er ethvert datum (en enkelt bit informasjon, faktum) som oppgis som sant, men som i virkeligheten viser seg å være ulogisk. Hvert av disse beskrives nedenfor med eksempler for å gjøre dem svært tydelige.

Utelatte data

En hvilken som helst utelatt ting, som betyr at det er utelatt og ikke nevnt eller ikke er til stede, er et utepunkt.

Dette kan være utelatt person, gjenstand, energi, rom, tid, form, rekkefølge eller til og med en utelatt scene (sted eller omstendigheter der noe skjer eller burde skje). Alt som kan utelates, og som skulle være der, er et utepunkt.

For eksempel, hvis du utelot postnummeret på kortet du sendte til et familiemedlem, kunne det kan gå tapt i posttjenesten eller ta lengre tid å komme frem til personen. Dette er utelatte data. Eller ta et eksempel der du holder et middagsselskap, men en venn som hadde lovet å delta ikke kommer. Det ville være utelatt person, og du ville vite at noe ikke var riktig. Du kunne lure på hvor denne vennen er eller bli bekymret for at det kanskje skjedde noe med vennen din.

Dette er vanligvis utepunktet som oftest overses, fordi det ikke er der og direkte kan tiltrekke seg oppmerksomhet.

Endret rekkefølge

Rekkefølge er ordningen som ting skjer i eller hvordan noe følger én ting etter hverandre i en logisk rekkefølge.

Enhver ting, hendelse, gjenstand eller størrelse i gal rekkefølge, er et utepunkt.

Tallrekken 3, 7, 1, 2, 4, 6, 5 er for eksempel en endret rekkefølge, eller en gal rekkefølge. Den korrekte rekkefølgen er 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7.

Man kan stole på at det vil floke til enhver handlingsrekkefølge å gjøre trinn to i den før man gjør trinn en.

Den grunnleggende outnessen er ingen rekkefølge i det hele tatt. (En outness er en tilstand av at noe er galt, feil eller mangler.) Dette får folk til å ha fikserte ideer, som er ideer eller overbevisninger som personen har, og ikke vil forandre seg. Du kan for eksempel se dette hos noen som har veldig dårlige følelser angående en annen gruppe, religion eller rase bare fordi de er annerledes. Denne personen er ikke i stand til å se på hver person og se dem som de er, men i stedet holder han fast på sin fikserte idé og føler hat.

Denne grunnleggende outnessen viser seg også i en tilstand som kalles disassosiasjon, en sinnssykdom, hvor en person tror at ting er forskjellig fra det de er eller tror at noen ting som ikke har noe å gjøre med hverandre er de samme. En slik person forbinder ikke sine tanker og ord med sine virkelige omgivelser. Denne typen person hopper også rundt og forandrer fra emne til emne uten forbindelse og uten noen opplagt rekkefølge. Denne typen person som disassosierer er et veldig ekstremt tilfelle der ting som har forbindelse med hverandre ikke ses av denne personen, eller faktiske ting som ikke har forbindelse med hverandre på noen måte oppfattes som å ha det.

«Rekkefølge» betyr lineær (på en linje) bevegelse enten gjennom rom eller tid, eller gjennom begge.

En rekkefølge som skulle være det, og ikke er det, er et utepunkt (så som eksempelet på den korrekte rekkefølgen av tallene nevnt tidligere).

En «rekkefølge» som ikke er det, men som anses å være det, er et utepunkt.

En gal rekkefølge av typen vognen-foran-hesten er et utepunkt.

Noen ganger er din vanskeligste jobb å forklare for noen hva som er i ferd med å skje med dem hvis de fortsetter å gjøre det de gjør. De ser det kanskje ikke i det hele tatt. Dette er en konsekvens (effekten av noe). Du prøver å fortelle denne personen: «Hvis du sager over grenen du sitter på, vil du selvfølgelig falle», men de ser det ikke.

Dette gjelder også for politiet. De prøver å gjøre noe opplagt til folk om hva som vil skje hvis de gjør noe galt, men noen mennesker har ikke noe begrep om rekkefølge. Så politimannens trussel om straff fungerer bra på folk som allerede oppfører seg bra, siden de er mer logiske, men det fungerer ikke på noen som stjeler eller skader andre siden de er kriminelle fordi de ikke kan tenke i rekkefølge – de er simpelthen fikserte, som betyr at oppmerksomheten deres kontinuerlig er på en idé eller noe slikt. Så du kunne si: «Hvis du dreper en mann vil du havne i fengsel», og dette er en åpenbar rekkefølge. Men en drapsmann som er fiksert på hevn (såre eller straffe en annen person fordi han gjorde noe dårlig mot deg) kan ikke tenke i rekkefølge. En person må tenke i rekkefølger for å ha korrekte rekkefølger.

Derfor er det langt vanligere å se endrede rekkefølger enn man første skulle tro, da personer som ikke tenker i rekkefølge, ikke ser endrede rekkefølger i sine egne handlinger eller områder.

Hvis du øver på å visualisere rekkefølger og øver på å flytte oppmerksomheten din, kan du rydde opp i dette og gjenopprette det som en evne.

En forfatter så at filmer og TV fikserte oppmerksomheten og ikke lot folks oppmerksomhet få bevege seg. Et eksempel på dette er det som ble kjent som et «sofamenneske», en person som bare sitter og ser en masse på TV og som ikke har et aktivt liv. Og hvor foreldre oppfostret sine barn og fikk dem til å se en masse på TV for å holde dem opptatt, ville du sannsynligvis ende opp med folk som har en tendens (måten noen oppfører seg som et resultat av hans tenkning) til å endre rekkefølger, eller ikke har noen rekkefølger i det hele tatt. Dette er fordi de var fikserte på TV, så de kunne ikke se eller oppleve livet rundt seg som det virkelig er.

Droppet tid

Tid som burde ha vært notert, og ikke er det, ville være et utepunkt med «droppet tid». Dette er et spesialtilfelle av et utelatt datum.

Hvis du for eksempel fikk en invitasjon til et middagsselskap, men datoen ikke var skrevet på invitasjonen, ville du ikke vite når det var planlagt og kunne ikke komme.

Droppet tid kan også ha en merkelig vill (farlig) virkning, som summerer seg opp til den totale galskap.

For eksempel ville en avis fra 1814 og en fra 1922 lest etter hverandre uten noen datoer skape en forvirring som er vanskelig å forstå. Avisen vil virke veldig merkelig, men det er vanskelig å forstå hvorfor.

En oppsummeringsrapport om en situasjon som inneholder hendelser som strekker seg over et halvt år, uten at dette blir sagt, kan forårsake en reaksjon som ikke synes korrekt i forhold til den nåværende scenen.

I tilfellet med gale folk er det nåtiden som er den droppede tiden, hvilket betyr at de sitter fast i den forpinte fortiden og ikke ser på nåtiden. Man vil kunne skape noen mirakuløse «helbredelser» bare ved å be en gruppe gale mennesker om å «komme opp til nåtid». Og å finne tidspunktet for en verk eller smerte, vil ofte få den til å forsvinne.

Tidsaberrasjoner (ulogiskheter) er så sterke at droppet tid kvalifiserer godt som et utepunkt.

Usannhet

Når du har to motstridende fakta, er ett av dem en usannhet, eller begge er det.

Propaganda (informasjon eller rykter som ofte er usanne) og andre aktiviteter spesialiserer seg på usannheter, og forårsaker en masse uro og forstyrrelser.

En usannhet er et utepunkt, enten den er med eller uten vilje. Det kan være en feiltakelse eller en nøye uttenkt usannhet eller noe som blir sagt for å beskytte noe eller noen, men det er fremdeles et utepunkt.

Hva som helst som er falskt, passer inn i denne kategorien utepunkt. Et falskt vesen, en falsk person, handling, intensjon, alt som søker å være noe det ikke er, er en usannhet og et utepunkt.

Noe som er funnet opp, og som ikke utgir seg for å være noe annet, er selvfølgelig ikke en usannhet.

Så usannhet betyr «noe annet enn det ser ut til» eller «noe annet enn det fremstilles som».

Hvis du for eksempel gikk til et gatekjøkken fordi du så at plakatene deres reklamerte for den nye «Jumbo-burgeren», men det du fikk ikke så ut som noe på annonsene deres, da er den plakaten en usannhet.

Du behøver ikke å tenke mye på det, og det er ikke vanskelig for deg å se at noe som har blitt reklamert for eller presentert til å være én ting, men faktisk er noe annet, er et utepunkt.

Endret viktighet

Når viktigheten av noe blir endret fra sin faktiske viktighet, fås til å se eller virke bedre, eller det fås til å virke verre, er det et utepunkt.

Med andre ord kan noe bli gitt en viktighet som er større enn det faktisk har, så som en gullsmed som øker prisen på en diamantring tre ganger høyere enn dens faktiske verdi.

Noe kan tildeles en viktighet som er mindre enn det har. Hvis du for eksempel holdt et hussalg for å bli kvitt noen av møblene du tidligere hadde kjøpt fra en bruktbutikk, kunne du sette prisen på noen ting veldig lav hvis du ikke visste at de var verdifulle antikviteter.

Eller det er tider når et stort antall ting med ulik viktighet kan gis det samme nivået av viktighet, som om de alle er det samme.

Et eksempel på dette er en person som er fiksert på hvordan han føler seg angående folk fra et bestemt land, tror kanskje at «de» alle var de samme, og han ville ikke være i stand til å se forskjeller.

Alt dette er utepunkter, tre versjoner av det samme.

For å kunne utarbeide hva de viktige sidene ved noe er, trenger du å vite at det har alt å gjøre med det som noe faktisk er i den virkelige verden.

Galt siktemål

Når noen gjør en feil mens man prøver å oppnå noe, så som å tro at han er eller burde være på vei mot A, og oppdager at han er eller burde gå mot B, er dette et utepunkt.

Dette er vanligvis en feil i korrekt navngivning av hvem eller hva en bestemt person eller ting faktisk er. Det er også formål eller mål som en person tar feil om. For eksempel: «Hvis vi river ned X, kommer vi til å klare oss», ender ofte med avsløringen av at det burde ha vært Y.

Her er et annet eksempel på å velge galt siktemål. Dette, eller noe lignende, har skjedd i fortiden hvor noen besluttet å drepe kongen for å bli kvitt skattleggingen, men dette etterlater skatteoppkreveren i live til å bli brukt av den neste regjeringen ved makten.

Urettferdighet er urimelig eller uberettiget handling eller behandling av noen og er vanligvis et utepunkt som kalles galt siktemål.

Et eksempel på et galt siktemål som er en urettferdighet ville være å arrestere folk som tar stoff og medikamenter, men belønne legemiddelselskapet som lager og selger medikamenter til folk.

I militæret er deres planer og metoder til å arrangere og dirigere troppene, fly og skip for et slag nesten alltid en bestrebelse på å få fienden til å gå i feil retning eller gå etter galt siktemål slik at fienden er svekket og deretter beseiret.

Og tidspunkter når noen øyeblikkelig misliker eller hater en annen person ved første møte er vanligvis basert på feilen å tro at Kåre er en annen person som heter Petter. Dette er et annet eksempel på galt siktemål.

En stor mengde irrasjonalitet (ikke tenke eller oppføre seg på en fornuftig eller rimelig måte) er basert på gale siktemål, gale kilder, og gale årsaker.

Hvis du ukorrekt forteller en pasient at han har magesår når han ikke har det, blir han sittende fast med et utepunkt som hindrer ham i å bli frisk.

Mengden av arbeid som blir brukt på gale formål eller mål ville lyse opp verden i tusen år.

Gal kilde

«Gal kilde» er den andre siden av galt siktemål-mynten, dvs. stedet, personen eller tingen som noe kommer eller starter fra, i motsetning til et siktemål.

For eksempel, informasjon hentet fra gal kilde, ordrer tatt fra gal kilde, gaver eller materiell mottatt fra gal kilde, alle disse blir til slutt forvirring og mulige vanskeligheter.

Når du ikke innser at du får noe fra en gal kilde kan det bli svært pinlig eller forvirrende. Det er faktisk et yndlingsknep hos etterretningstjenester. For eksempel hadde departementet for desinformasjon i Øst-Tyskland veldig kompliserte metoder for å plante falsk informasjon og skjule kilden den kom fra.

På et lavere nivå er den vanlige årsaken til at det gjøres feil i ledelse, at man aksepterer og handler ut fra en rapport fra en kjent skurk (korrupt eller verdiløs person).

Motstridende fakta

Når det fremsettes to innbyrdes motstridende uttalelser angående et emne, har vi «motstridende fakta».

Denne ulogikken kunne klassifiseres som en usannhet, fordi én av dem må være usann.

Men når man gjør en undersøkelse kan man ikke si hva som er det falske faktumet uten å vie litt studium og tanke til saken. Dermed blir det et spesielt utepunkt.

For eksempel, uttalelsen at «Selskapet tjente mer enn en gjennomsnittlig inntekt den uken» og «De kunne ikke betale staben» forteller oss, når dette skjer i den samme tidsperioden, at ett av dem eller begge er usanne. Vi vet kanskje ikke hvilket av dem som er sant, men vi vet at de er motstridende, og kan gi dem denne merkelappen.

Når man stiller spørsmål til noen er dette punktet så viktig at enhver som gir to motstridende fakta blir den man hovedsakelig mistenker for å være den skyldige, og det blir nødvendig å stille flere spørsmål. For eksempel, noen som sier: «Jeg er sveitsisk statsborger», men som har et tysk pass i bagasjen ville bli mistenkt for å lyve.

Når to «fakta» er motstridene eller selvmotsigende, er det mulig at vi ikke vet hvilket av dem som er sant, men vi vet at begge to ikke kan være sanne.

To motstridende «fakta» kvalifiserer som et utepunkt når de er utstedt av samme organisasjon, selv om de kommer fra to forskjellige mennesker i den organisasjonen.

Tillagt tid

Dette utepunktet er det motsatte av droppet tid. I tillagt tid har vi som det vanligste eksempelet at noe tar lenger tid enn det er mulig at det kunne gjøre. Dette er også et tilfelle med kryssende formål. La oss for eksempel si at noe burde bare ta tre uker å gjøre, men det blir rapportert at det tar seks måneder. Men man må være oppmerksom på tillagt tid som et eget utepunkt, fordi det finnes en tendens til å være «rimelig» (tenke ut unnskyldninger for å gi mening med noe) med hensyn til det, og ikke se at det i seg selv er et utepunkt.

I verste fall blir tillagt tid et svært alvorlig utepunkt.

For eksempel sier en person at to eller flere ting skjedde i samme øyeblikk som involverte den samme personen, som ikke kunne ha opplevd begge hendelser. I dette tilfellet måtte tid legges til det fysiske universet for å gjøre informasjonen sann. Personen sier: «Jeg dro til Saigon ved midnatt 21. april 2017, på en båt fra San Francisco.» Og så sier han: «Jeg tok over mine plikter i Saigon den 30. april 2017.» Her må vi legge tid til det fysiske universet for at begge hendelser skal skje, fordi et skip ville bruke to eller tre uker på å komme seg fra San Francisco til Saigon.

Tillagte uanvendelige data

Bare fordi det er tillagte data (informasjon) som ble rapportert av noen, betyr det ikke nødvendigvis at det er et utepunkt. Det er kanskje bare noen som prøver å være grundig. Men når dataene ikke på noen måte er anvendelige på scenen eller situasjonen, og legges til, er det et tydelig utepunkt.

Tillagte data tilbys ofte av noen for å dekke over deres forsømmelse av arbeidet deres eller skjule en virkelig situasjon. Det betyr helt sikkert at personen prøver å tilsløre noe.

Vanligvis inneholder tillagte data også andre typer utepunkter, slik som galt siktemål eller tillagt tid.

Når du bruker dette utepunktet, vær veldig sikker på at du også forstår ordet uanvendelig, som betyr noe som ikke kan brukes eller anvendes på en praktisk situasjon. Og se også at det bare er et utepunkt hvis dataene i seg selv ikke gjelder for emnet man står overfor.

Ukorrekt inkludert datum

Det finnes et utepunkt som kalles et ukorrekt inkludert datum og som ledsager det utelatte datumet som utepunkt.

Vanligvis skjer dette når personen ikke forstår selve scenen, fordi han ikke har noen idé om det i sinnet sitt, og det første som trengs for å klassifisere data ikke er der.

Ta for eksempel en person som er ansvarlig for kameralagring som ikke har peiling på forskjellige kameratyper. I stedet for å gruppere de nødvendige delene til et bestemt kamera i én eske, får han linsebeskytterne (en anordning som passer over kameralinsen for å beskytte den fra direkte sollys) til alle kameraene rotet sammen i en eske merket «linsebeskyttere». Når en annen må sette sammen eller bruke kameraet, tilbringer han timer med å prøve å finne delene til det i esker pent merket «kamerahus», «linser», «stativer» osv.

I dette tilfellet, når en person mangler en scene for hvordan et ferdigmontert kamera ser ut eller hvordan det virker når det blir satt opp, tror han at ting er identiske når de ikke er det. Linsebeskyttere er linsebeskyttere. Stativer er stativer. Og dermed blir et galt system utarbeidet for å klassifisere deler fordi han ikke vet hva scenen burde være.

Et annet eksempel er en reisende som ikke er i stand til å skille en uniform som bæres av en mann fra en annen, så han «løser» det ved å klassifisere alle uniformer som «bærere» (en mann som har som jobb å bære bagasje for reisende på et hotell). Han gir bagen sin til en politifullmektig, og slik tilbrakte han ferien i fengsel.

Når du mangler en forståelse av scenen, vil det føre til en situasjon hvor du vil tro noe er det samme som noe annet.

En nylig innkalt løytnant i hæren passerer rett forbi en fiendtlig spion kledd som en av hans egne soldater. Men en erfaren sersjant som står rett bak løytnanten ser et utepunkt og umiddelbart arresterer spionen, fordi spionen ikke bar uniformen sin slik alle andre i hæren gjør det.

Tiden forandrer klassifiseringen av data.

I 1920, for eksempel, var enhver som befant seg i nærheten av en havn med et kamera, en spion. I 1960 kunne enhver som manglet et kamera ikke være turist, og ble derfor holdt under oppsikt!

Derfor er ikke scenen for én kulturell epoke den samme som for en annen.

Det finnes ytterligere tre typer av utepunkter som man bør kjenne for bruk i en undersøkelse. Disse er:

Antatte «identiteter» er ikke identiske

Antatte «likheter» er ikke like eller i samme kategori.

Antatte «forskjeller» er ikke forskjellige

Å håndtere data

Det er hundrevis av måter der disse fem eksemplene på feilhåndteringer av data kan gi en et fullstendig falskt bilde.

Når man baserer handlinger eller ordrer på data som inneholder en av de ovenstående, gjør man et mistak.

FORNUFT AVHENGER AV DATA.

NÅR DATAENE ER MANGELFULLE (som ovenfor), VIL SVARET BLI GALT OG SETT PÅ SOM UFORNUFTIG.

Det er en uendelig mengde kombinasjoner av disse dataene. Det kan være mer enn ett, eller alle utepunktene kunne være i den samme rapporten du mottar.

En persons observasjon og kommunikasjon om hva han observerte kan også inneholde en av disse ulogikkene.

Hvis det er slik, vil enhver anstrengelse for å håndtere situasjonen være ineffektiv med hensyn til å korrigere eller løse den.

Bruk

Hvis en hvilken som helst datamengde testes med de ovenstående punktene, gjør det deg bevisst om potensialet til å handle ulogisk.

For å få et logisk svar må man ha logiske data.

Med andre ord, enhver datamengde som inneholder en eller flere av de ovenstående feilene, kan føre en inn i ulogiske konklusjoner.

Grunnen til at du kan gi eller motta en urimelig eller ugjennomførbar ordre er fordi en rapport inneholdt en eller flere av de ovenstående feilene, og derfor ble det nådd feil konklusjon, som man nå går til handling på.

Plusspunkter

Det foreligger en eller flere tilstander når en situasjon eller omstendighet er logisk. Disse kalles plusspunkter. Et plusspunkt er et sant datum, som man finner er sant når man sammenligner det med den følgende listen av logiske tilstander.

Plusspunkter viser hvor det finnes logikk og hvor ting går bra eller sannsynligvis vil gjøre det.

Der ting blir bedre eller der det oppstår en plutselig forbedring i et område eller i en organisasjon, bør man finne årsaken til dette for å forsterke det som var vellykket. For å gjøre denne typen undersøkelse, bruker du plusspunkter.

Disse er plusspunktene:

Når du finner ut hvorfor ting ble bedre, slik at du kan sørge for at de samme tingene gjøres på nytt, er det veldig viktig at du bruker de faktiske plusspunktene ved navn som ovenfor.

Plusspunkter er tross alt det som får ting til å gå riktig.

Ikke vite

Man kan alltid vite et eller annet om hva som helst.

Det er en klok mann som når han stilles overfor motstridende data, innser at han vet minst én ting – at han ikke vet.

Hvis han fatter det, kan han handle for å finne ut av det.

Hvis han evaluerer dataene han finner mot de ovenstående punktene, kan han klargjøre situasjonen. Så kan han nå en logisk konklusjon.

Det samme gjelder for deg. Ved å bruke denne informasjonen kan du få ting til å gå riktig.

Driller

Det er nødvendig å utarbeide dine egne eksempler på bruddene på logikk som er beskrevet i dette kurset.

Ved å gjøre dette vil du oppnå dyktighet i å sortere ut dataene i en situasjon.

Når du kan sortere ut data og er blitt dyktig til det, vil du være veldig vanskelig å lure, og du vil ha tatt det første vitale skrittet med hensyn til å få begrep om en korrekt vurdering av enhver situasjon.