Fra dag til dag og uke til uke kan man stå overfor mange omstendigheter i livet som ikke er helt slik man ønsker seg. På en eller annen måte klarer man å kjempe seg gjennom disse situasjonene, overbevist om at det ikke er mye man kan gjøre for å forbedre sitt liv. Kanskje et prosjekt man har planlagt i månedsvis på jobben, ikke oppnådde den forventede suksessen, produktiviteten på kontoret har falt kraftig det siste kvartalet, eller tilbygget til huset tar lenger tid enn man først så for seg. Slike situasjoner forekommer og er vanlige hendelser for mange av oss.

Men disse trenger ikke å være de vanlige typer opplevelser som skjer i livet ditt. Du kan leve et lykkelig liv og oppnå dine mål på ethvert område i livet – individuelt, med familien, i jobben eller lokalsamfunnet ditt. Målene du så for deg selv kan oppnås.

Hvis slike mål ikke oppnås, eller hvis man befinner seg i en situasjon som har forfalt eller forverret seg, så finnes det en gyldig grunn til dette, og denne grunnen kan lokaliseres. Normalt er dette begrepet noe folk ofte ikke innser – ting forårsakes faktisk. De oppstår ikke bare av seg selv. Det finnes årsaker bak enhver ubehagelig eller vanskelig omstendighet – årsaker du kan gjøre noe med.

Uten å vite dette stoler Mennesket ofte på at magi eller hell har makten til å ha en innflytelse på livet sitt, eller tyr til å studere stjernene for å avgjøre sin fremtid og faktisk tror at bevegelsene av planeter og stjerner kan fortelle hva som vil skje i livet sitt. Intet av dette er basert på fornuft eller kunnskap. Mange mennesker håper forgjeves (neppe får det ønskede resultatet) at ingenting annet vil gå galt, eller de narrer seg selv med troen på at livet vanligvis er en kamp, og «det er bare sånn livet er».

En bonde som et år har en meget dårlig avling, har for eksempel ingen troverdig forklaring på det. Han har intet begrep om at han selv har forårsaket denne tilstanden. Hvis man imidlertid kikker nærmere på det, vil man oppdage at han tidligere unnlot å oppbevare såkornet for vårplantingen trygt, og derfor ble det skadet av insekter. Fordi han ikke vet dette kan han komme med alle slags underlige «årsaker», eller bare skylde på uflaks.

Her er et annet eksempel. I en fabrikk med lav produksjon kunne ledelsen skifte personell, ansette nye arbeidere osv. i et forsøk på å heve produktiviteten før fabrikken går under. Men lederne har kanskje ikke ferdighetene som trengs til virkelig å undersøke fabrikkens egen drift for å finne årsaken til den lave produksjonen. Hvis man undersøkte fabrikken, kunne man oppdage at leverandøren av råvarene nektet å levere fordi fabrikkens regnskapskontor ikke betalte regningene.

For å se nærmere på, håndtere og forbedre enhver slik situasjon på ethvert område i livet, kreves det ferdigheter med hensyn til å undersøke – evnen til å tenke på en fornuftig måte og til å komme til bunns i problemet.

Å undersøke vil si å oppdage og sortere ut fakta nøyaktig. Når man undersøker, leter man frem og undersøker detaljene om noe i et forsøk på å finne frem til faktaene, særlig i et forsøk på å finne en årsak.

Når du gjør en skikkelig undersøkelse, finner du ut den faktiske årsaken til problemet du står overfor. I enhver organisasjon kunne man for eksempel observere at produksjonen var lav. Dette er ikke en god situasjon og den bør undersøkes, og årsaken bør finnes. Undersøkelser kan også brukes til å forbedre tilstander i en persons privatliv.

Når man gjør en undersøkelse, bør man stille spørsmålet: «Hva er det jeg ikke forstår?» med hensyn til de eksisterende tilstandene du ønsker å håndtere. Du vil oppdage at to fakta ikke stemmer overens – hvilket betyr at de er forskjellige, og gjør det umulig for begge å være sanne – så du kan ikke forstå dem. Så du forsøker å få disse to faktaene til å gi mening: Du stiller spørsmål ved disse to faktaene, og du vil få et annet punkt du ikke forstår. Og når du prøver å få dette punktet forstått, vil du nå finne enda et faktum som du ikke forstår. Og et eller annet sted på veien vil du finne årsaken til omstendighetene du undersøker.

En undersøkelse bør gå frem i denne retningen – fortsett å stille spørsmål hver gang noe ikke gir mening. Av og til må mange spørsmål stilles, av og til kreves det bare et «Hva er det bråket?» for å bringe en til kilden til en vanskelighet. Her er et eksempel på en undersøkelse gjort på en rask krisebasis: En maskinist er på vakt i skipets maskinrom. Etter å ha vært en maskinist i mange år, bruker han sin erfaring når han observerer området sitt. Han hører en vislelyd som ikke burde være der – noe som strider mot forventede tilstander i et maskinrom. Han ser raskt over området og ser ikke noe unormalt utenom en liten hvit sky. Maskinisten kombinerer det han ser med det han hører og går bort mot den hvite skyen for å se bedre. Han ser at en ventil er ødelagt så han stenger umiddelbart av dampledningen (et system av rør som fører damp til oppvarming og kraft på et skip). Vislingen stopper.

I et nøtteskall finner man, (a) en del av organisasjonen eller hva det nå er man undersøker som ikke fungerer perfekt, og finner så (b) noe man ikke forstår med hensyn til det, og så (c) stiller man spørsmål til personene i den delen som er tilknyttet det som ikke fungerer perfekt, eller ser nærmere på området for å få flere data.

Ved å følge denne rekkefølgen isoleres årsaken til vanskeligheten, som så kan håndteres slik at området fungerer ordentlig igjen. I en organisasjon kan man bruke bare disse tre trinnene om og om igjen, og det vil vanligvis være helt tilstrekkelig til å holde den i gang uten problemer.

Statistikker (et antall eller et beløp sammenlignet med et tidligere antall eller beløp av den samme tingen) spiller en rolle i undersøkelser. En statistikk viser produksjonen til en aktivitet, et område eller en organisasjon sammenlignet med et tidligere øyeblikk i tid. Den gjenspeiler hvorvidt området oppnår formålet sitt – hvis statistikkene går oppover, kommer området nærmere til å oppnå hensikten sin, fordi ting burde vokse, ikke bli mindre i enhver organisasjon.

Når du gjør en undersøkelse, ser du etter nedadgående (blir mindre) statistikker. Disse er selvfølgelig uforståelige, så du stiller spørsmål til menneskene som er ansvarlige for produksjonen som statistikkene måler. I svarene deres vil det være noe som overhodet ikke gir mening for deg – for eksempel: «Vi kan ikke betale regningene fordi Jorunn har vært på kurs.» Du ser bare etter noe som ikke gir mening. Så du stiller spørsmål til personen som gav denne informasjonen, og du snakker også med Jorunn om regningene. Før eller senere vil du oppdage den virkelige årsaken. La oss si at du finner ut at Jorunn tar et kurs i regnskapsføring fordi hun ikke visste hvordan man korrekt håndterer regnskapene. Som et resultat var hun redd for å betale regninger inntil hun fullførte kurset. Nå som du har funnet den riktige årsaken, er det lett for deg å arbeide med hvordan man håndterer det. Firmaet har faktisk massevis av penger til å betale regningene, og dette gjøres umiddelbart, mens du også påser at Jorunn fullfører sin utdannelse og vet hvordan hun skal føre regnskapene.

Etter hvert som du følger sporet av ting du ikke kan forstå, vil én av to ting skje. Enten er det en blindgate (en fremgangsmåte som ikke produserer resultater), og du kommer ikke lenger, og på dette tidspunktet går du tilbake til et tidligere punkt i undersøkelsen din hvor ting begynte å gi mening, eller spørsmålene dine avdekker mer informasjon som er nyttig. Og hvis det gir mer informasjon, vil du finne flere ting du ikke kan forstå som du kan følge opp med.

Når du støter på to fakta som motsier hverandre, stiller du spørsmål angående disse to faktaene, og får et nytt punkt du ikke forstår. Du fortsetter langs dette sporet av ting du ikke forstår, inntil du finner den virkelige årsaken.

Her er en annen måte å si dette på for å gi deg et klarere bilde: Knepet med denne fremgangsmåten er å finne en bit av en tråd som stikker ut – noe som man ikke kan forstå – og trekke i den ved hjelp av å stille spørsmål. Når du trekker i den dukker en liten katt opp. Du trekker i tråden ved å stille flere spørsmål og en gorillaunge dukker opp. Du trekker litt til og en tiger viser seg. Nå trekker du igjen, og jøss! Du har fått en General Sherman-tank (en stor, kraftig stridsvogn oppkalt etter en berømt general)! Det er det du lette etter, den virkelige årsaken til vanskeligheten du ønsker å løse.

Det er ikke rimelig at folk er late eller dumme. På bunnen av problemet vil du finne den virkelige årsaken til at folk ikke går til handling i en organisasjon som har vanskeligheter eller til en opprørthet som aldri ser ut til å løse seg.

Når du har «General Sherman-tanken» din, kan du gå til håndtering.

Det finnes alltid en årsak bak en dårlig statistikk. Still spørsmål til dem som er involvert, inntil du kan se den virkelige årsaken. Den vil aldri være «Agnes er ikke så oppvakt». Det er mer sannsynlig at Agnes ble ansatt for å skrive på maskin, men aldri hadde lært å skrive på maskin. Eller at lederen over området simpelthen aldri kommer på jobb.

Den virkelige årsaken til en nedadgående statistikk er alltid noe som er veldig lett å forstå. Hvis du stiller nok spørsmål, vil du få den virkelige forklaringen, og så kan du gå til effektiv handling.

Selv om denne undersøkelsesteknikken er enkel, er den meget effektiv fordi den får gode resultater. Den kan brukes når man står overfor enkle eller selv problemer som er vanskelige å forstå, slik at du kan finne den faktiske grunnen som forårsaker dem. Dette hjelper deg med å løse dem.

Når du øver på undersøkelser, vil dine ferdigheter forbedres. Du kan skjerpe dine ferdigheter og gjøre dem mer effektive, slik at du er i stand til øyeblikkelig å få øye på noe du ikke forstår og ta affære. Denne evnen er ikke medfødt hos folk, men du kan lett oppnå den.

For å gjøre undersøkelser enda raskere og mer effektive, bør du være i stand til å forstå og anvende prinsippene i logikk – et emne som frem til nå ikke bare har vært misforstått, men som også er blitt gjort unødvendig innviklet. Det er ikke lenger tilfelle. I den neste artikkelen vil du lære grunnprinsippene angående logikk.