I områder hvor en person har en masse fortrolighet (god kunnskap om noe) vet han hvordan scenen (eller et område) burde være. For eksempel, hvis en person har arbeidet med en bestemt type jobb i mange år, har han sannsynligvis fortrolighet med de beste verktøyene og utstyret å bruke, de mest effektive måtene og de tryggeste prosedyrene å følge, hvordan ting pleide å bli gjort for noen år siden, og hvordan ting har forandret seg. Han ville være i stand til lett å oppdage utepunkter, så som noen som bruker feil verktøy for en jobb. Men dersom man ikke har noen fortrolighet med hvordan en scene (et område) burde være, kan man ikke lett oppdage utepunkter (ulogiske data) i den.

Å vite hvordan en scene burde være, er det samme som å vite hva som er den ideelle scenen for det området. Ideell betyr perfekt eller det best mulige. Hvis en person ikke kjenner den ideelle scenen eller situasjonen, er han ikke tilbøyelig til å observere punkter som ikke er ideelle ved den.

For eksempel, hvis vi sender en bonde på en tur med et seilskip, ville han være i et område som han ikke er fortrolig med. I en mild vind (det vil si, med en vindhastighet på over 14 meter per sekund) ville seilene og tauene knirke og bølgene ville slå mot skroget (bunnen og sidene av skipet). Bonden som ser og hører alle disse tingene, ville være sikker på at skipet nesten er klart til å synke. Han har ingen fortrolighet med hvordan det skal lyde eller se ut, så han går glipp av eventuelle virkelige utepunkter, og betrakter kanskje alle plusspunkter som utepunkter.

Men på en rolig og vakker dag ser bonden et veldig stort skip komme innenfor 500 fots avstand fra skipet sitt. Det store skipet begynner å komme nærmere og nærmere til skipet bonden er på, og bonden tror at alt er storartet.

En erfaren offiser om bord kunne fare rundt og prøve å unngå å bli truffet av det større skipet og alt bonden vil tenke er at offiseren ikke har gode manerer! Bonden, som mangler enhver fortrolighet med sjøen, og ikke har noe ideal når det gjelder hva komfortabel, trygg ferd ville være, ville sannsynligvis ikke se virkelige utepunkter, med mindre han druknet. Men en erfaren sjømann er noen som er fortrolig med alt om skip og seiling. Han gjenkjenner utepunkter i selv små ting som er ulogiske.

På den annen side, hvis sjømannen var på en bondegård, ville han fullstendig overse at hveten var utsatt for en sykdom (så kornet ville ikke kunne selges og gården ville ikke tjene noen penger på hveten). Han ville ikke oppdage at en grind var åpen (for eksempel, som lot kyr eller andre dyr vandre bort og bli tapt). Sjømannen ville ikke se noen utepunkter på denne bondegården, men bonden ville se disse samme tingene og ville umiddelbart vite at gården var i så dårlig forfatning at den ikke ville være i stand til å fortsette driften.

Regelen er:

EN PERSON MÅ HA EN IDEELL SCENE Å SAMMENLIGNE DEN EKSISTERENDE SCENEN MED.

Hvis de ansatte ikke har noen idé om hvordan en virkelig organisasjon skal fungere, går de glipp av åpenbare utepunkter.

Et eksempel på dette skjer når en erfaren organisasjonsleder som besøker en organisasjon, prøver å peke ut til de helt nye ansatte (som ikke har noe ideal eller fortrolighet med hensyn til organisasjonen) hva som er galt med organisasjonen. De ordner opp i det han sier skal gjøres (mens de oppfører seg som om de ikke har lyst til å gjøre det), men så stopper de i det øyeblikket han går derfra. Siden de ikke har noen fortrolighet eller noe som helst ideal for en perfekt organisasjon, ser disse helt nye ansatte ikke noe galt eller heller ikke noe riktig!

Konsekvensene av dette er i seg selv ulogiske. Du kunne se en utrent leder gi sparken til alle folkene som produserer bra, og lar de late eller verdiløse folkene bli. La oss si at hans ideal ville være en stille organisasjon. Så han skyter enhver som er bråkete eller som forteller andre folk at de burde gå i gang med jobben. Han ignorerer statistikker. Han ignorerer de tingene han burde passe på, bare fordi han har et mangelfullt ideal og ingen fortrolighet med en korrekt scene.

Observasjonsfeil

Når scenen ikke er noe man er fortrolig med, må man se nøye for å bli klar over ting. Du har sett turister gjøre dette. Men den personen som har bodd der i lang tid «ser» en hel del mer enn turister gjør selv hvis han går rett frem nedover veien.

Det er lett å forveksle det uvanlige faktumet med det «viktige faktumet». «Det var en varm dag til vinter å være», er et nyttig faktum kun når det viser seg at alt faktisk frøs til is den dagen, eller det indikerte et annet utepunkt.

De fleste feil i observasjon blir gjort fordi man mangler et ideal for scenen eller fortrolighet med den.

Det finnes imidlertid andre feilkilder.

«Å være rimelig» er hovedovertredelsen. Rimelig betyr at en person prøver så hardt å få ulogisk informasjon eller situasjoner til å fremstå logiske at han forestiller seg, oppfinner eller er villig til å akseptere falske grunner som forklarer dem. Folk antar at noe er korrekt, så som ved å forestille seg at noe er der, for eksempel, i stedet for å se at det faktisk mangler. Man innbiller seg at det finnes et falskt datum, fordi en rekkefølge er feil eller har et manglende trinn.

For eksempel, det finnes en eske på kinoen til å sette billetten din i når du går inn på kinoen, men personen som vanligvis er der for å ta billetten fra deg, er ikke der. Dette blir ikke lagt merke til, og folk bare forestiller seg at det er ok i kveld å bare legge billettene i esken. Men det viser seg at billettmannen kom for sent, og resultatet var at noen folk bare kom inn likevel. De kjøpte ikke billett, og bare gikk inn på kinoen uten.

Det er veldig merkelig hvor lett folk aksepterer disse innbilte dataene som ikke finnes i det hele tatt. Dette er fordi en ulogisk rekkefølge er ubehagelig. For å avhjelpe ubehaget forvrenger de sin egen observasjon ved å ignorere utepunktet og konkludere med noe annet.

Presis observasjon

Det er visse forutsetninger som er nødvendige for presis observasjon.

Først er det et middel til persepsjon, å se eller høre osv., gjennom sansene. Dette kan skje enten ved kommunikasjon fra en avstand (for eksempel ved å lese, høre eller se noe som blir sendt ut fra et annet område) eller ved direkte syn, berøring, erfaring.

Det andre er et ideal for hvordan scenen eller området skulle være.

Det tredje er fortrolighet med hvordan slike scener er når tingene går bra eller dårlig.

Det fjerde er å forstå plusspunkter eller riktigheter når de er til stede.

Det femte er å kjenne utepunkter (alle typer) når de dukker opp.

Det sjette er en hurtig evne til å analysere data.

Det sjuende er evnen til å analysere situasjonen.

Det åttende er villigheten til å inspisere området som har flest utepunkter mer nøye.

Deretter må man ha kunnskapen og forestillingsevnen som er nødvendig for å håndtere.

Man kunne kalle det ovenstående for observasjonssyklusen. Hvis man kaller håndtere for nummer 9, ville det være kontrollsyklusen. Syklus betyr alle trinnene fra begynnelsen til slutten av en handling.

Hvis man er trent til å tenke seg alle variasjoner av utepunkter (ulogikker), og lærer seg opp til å se for seg et ideal, og oppnår fortrolighet med scenen eller typen område, vil ens evne til å observere og håndtere ting bli betraktet som nesten overnaturlig.