Alle stoffer er i bunn og grunn gift. En gift er noe som får folk eller dyr til å bli syk eller dø hvis det kommer inn i kroppene deres. Noen gifter er imidlertid mye sterkere enn andre og mer skadelige for en persons helse.

Virkningen et stoff har avhenger av hvor mye av det en person tar. En liten mengde virker som et stimulerende middel (øker aktiviteten i en del eller deler av kroppen). En større mengde virker som et beroligende middel (minsker aktiviteten i en del eller deler av kroppen). Men hvis han tar en enda større mengde, blir stoffet en gift og kan drepe ham.

For eksempel, kaffe inneholder koffein, som er et stoff. To eller tre kopper kaffe vil stimulere en person. Ti kopper ville trolig få ham til å sovne, men ett hundre kopper ville være tilbøyelig til å drepe ham. Det er ikke særlig skadelig, ettersom det skal så mye til av det for å få en virkning. Derfor er det kjent som et stimulerende middel.

Arsenikk er et mye mer skadelig stoff enn koffein og er kjent som en gift. Likevel er en ørliten mengde arsenikk et stimulerende middel. En større dose får en til å sovne og et par gram av det er nok til å drepe noen.

Følgelig har alle stoffer en dårlig virkning på kroppen. Den virkningen kan være liten eller stor. Men det finnes mange stoffer som også forårsaker andre problemer, fordi de har en dårlig virkning på sinnet.

SINNET

For å forstå hvordan stoff påvirker sinnet, trenger du å vite noe om hva sinnet er og hvordan det virker.

Sinnet er ikke hjernen. Hjernen er ganske enkelt den delen av kroppen inne i hodet som bruker nervene til å sende ut instruksjoner til forskjellige deler av kroppen.

Sinnet ditt er noe du bruker til å tenke, huske og fatte beslutninger. Det inneholder opptak av alt som har skjedd med deg helt fra begynnelsen av livet ditt inntil nå. Ved opptak mener vi en nøyaktig kopi av noe.

Sinnet ditt gjør opptak av alle dine tanker, konklusjoner, beslutninger, observasjoner og persepsjoner (ting man blir bevisst om gjennom sansene). For eksempel, du kan kanskje huske en gang noe skjedde da du var barn. Sinnet ditt inneholder minnet om den hendelsen, som er et opptak av tingene du så, hørte og følte, konklusjonene du kom frem til og enhver beslutning du tok da det skjedde.

Disse opptakene kalles mentale inntrykksbilder. Mentale inntrykksbilder er fargebilder med lyd, lukt og alle andre persepsjoner pluss personens konklusjoner og meninger. Disse bildene har høyde, bredde og dybde.

For eksempel, en person husker at han spiste frokost den morgenen. De fleste mennesker som gjenkaller dette minnet ville se et mentalt inntrykksbilde av bordet, maten og rommet. De ville se i sinnet deres fargen på duken og gjenstandene og menneskene i rommet. Hvis deres evne til å gjenkalle er god, ville de også være i stand til å lukte maten og høre andres stemmer ved frokostbordet.

Hvis de hadde bestemt seg for å ta en kopp kaffe til, ville de huske beslutningen om å ta en kopp til.

Alle disse persepsjonene fra det øyeblikket er en del av det mentale inntrykksbildet.

Disse mentale inntrykksbildene eksisterer på et bevisst nivå, hvilket betyr at personen er bevisst om dem når de skjer, og kan gjenkalle dem etterpå. Men det eksisterer også mentale inntrykksbilder av ting som skjedde når personen var helt eller delvis bevisstløs. Disse mentale inntrykksbildene eksisterer under personens bevissthet. Han vet ikke at de eksisterer og er ikke i stand til å gjenkalle dem etter ønske.

For eksempel, en person snubler og slår hodet mot en vegg. Selv om han ikke er alvorlig skadet og snart kommer seg, var det et øyeblikk med smerte og bevisstløshet da hodet traff veggen. Det mentale inntrykksbildet av det øyeblikket, komplett med alle persepsjoner, blir spilt inn i sinnet, selv om det er under hans bevissthet.

En av virkningene av å ta stoff er å gjøre en person bevisstløs. Omfanget av bevisstløsheten kan være stort eller lite. Men en person under påvirkning av et stoff er ikke fullt bevisst om hva som skjer rundt ham.

For eksempel, la oss si at en person tok stoffet LSD. Dette er et kraftig stoff som får en person til å føle det som om verden omkring ham er annerledes. Det endrer måten han fornemmer rom og tid. Han kan også ha vrangforestillinger, som er ting som synes virkelige for ham på det tidspunktet, men som ikke faktisk eksisterer. Mens personen er under påvirkning av dette stoffet, er han ikke fullt bevisst. Han er ikke fullt bevisst om sine faktiske omgivelser. Men sinnet hans ville fremdeles spille inn alt som skjedde og ville inneholde mentale inntrykksbilder av hele opplevelsen, komplett med synsinntrykkene, luktene, følelsene, lydene osv. som forekom.

La oss si at han tok LSD på en utendørs rockekonsert på en varm sommerdag. Han opplevde mange virkninger fra å ta stoffet. Pulsen hans økte og emosjonene hans fortsatte å endre seg. Han følte seg også kvalm fra lukten av sigarettrøyk i nærheten. På et tidspunkt i løpet av dagen var han adskilt fra sine venner, fikk panikk og følte seg engstelig. Han led også av hallusinasjoner, han «hørte» farger og «så» lyder. Sinnet hans ville inneholde mentale inntrykksbilder av hele dagens opplevelser, inkludert vrangforestillingene forårsaket av LSD.

De mentale bildene fra den dagens opplevelser kan deretter påvirke ham i fremtiden, akkurat som de gjorde da han tok stoffet. Hvis omgivelsene hans en dag inneholdt mange likheter med tidspunktet han tok LSD, kunne de mentale inntrykksbildene bli aktive igjen. Dette er kjent som restimulering, et tidligere minne som blir aktivt på grunn av omstendigheter i nåtiden som ligner omstendighetene i fortiden.

Han kunne være utendørs en varm dag og høre at det ble spilt høy musikk. Noen i nærheten kunne tenne en sigarett og blåse røyken i hans retning. Hjertet hans kunne plutselig begynne å slå hurtig, og han kunne bli kvalm. Han kunne føle seg engstelig uten noen opplagt grunn. Han kunne også gjenoppleve hallusinasjonene av å «høre» farger og «se» lyder. Han har ikke tatt noe mer av stoffet. Men de mentale inntrykksbildene har blitt restimulert.

I dette tilfellet var det hendelsene i mannens omgivelser som forårsaket restimuleringen. Men restimulering kan også oppstå på en annen måte.

Rester av stoff forblir i kroppen lenge etter at personen har tatt stoffet. Disse stoffrestene setter seg fast i kroppens fettvev. Senere kan de løsne og gjenaktiveres i blodomløpet, og det gjør at personen opplever de samme virkningene av dem igjen.

Ta igjen eksemplet med personen som tok LSD. På et senere tidspunkt – kanskje flere år senere – kan restene av stoffet som fortsatt er i kroppen hans forårsake en restimulering av det som skjedde da han tok det. Han opplever de samme fornemmelsene av hurtige hjerteslag, kvalme og engstelse. Han vet selvfølgelig ikke hvorfor. Han ville kanskje også fornemme mentale inntrykksbilder av menneskene han var sammen med, og synsinntrykkene, lydene og luktene. Og husk, han har ikke tatt noe mer av stoffet. Men denne restimuleringen, som kan oppstå igjen og igjen, skjærer ned på hans bevissthet og hans evner. Det kan til og med forandre hans holdninger overfor seg selv og andre til det verre.

TIDSSPORET

Det fortløpende opptaket av mentale inntrykksbilder gjennom en persons liv, kalles tidssporet. Det består av de øyeblikk for øyeblikk innspilte hendelsene han opplever mens han beveger seg gjennom livet. Imidlertid kan en person som har tatt stoff ha mentale inntrykksbilder ikke bare av det som skjedde i hans omgivelser når han tok stoffet, men også av det han opplevde som et resultat av å ta stoffet. Tidssporet hans for denne perioden mens han var under påvirkningen av stoffet er veldig forvirret. For eksempel, de mentale inntrykksbildene av personens opplevelser etter å ha tatt LSD ville inkludere vrangforestillinger, så vel som hendelsene som faktisk foregikk omkring ham på det tidspunktet.

STOFF OG NÅTID

Personer under påvirkning av stoff har blanke perioder og vrangforestillinger. På grunn av disse er stoffbrukeren ikke i «nåtid».

Nåtid betyr nå, eller tingene som skjer akkurat nå. En sunn og lykkelig person har oppmerksomheten sin i nåtid og er bevisst om omgivelsene sine.

Hvis en person fører et ulykkelig liv, kan han føle at nåtiden er for smertefull til å holde ut. Så han tar stoff for å unngå den. For eksempel kan han drikke alkohol for å «glemme» sine vanskeligheter. Dette sender ham ut av nåtid og gjør ham mindre bevisst, så han er ikke helt klar over hva som skjer rundt ham.

Problemet er at stoffbrukeren ikke går helt tilbake til nåtid etterpå, selv etter at virkningen av stoffet ser ut til å ha opphørt. Derfor, selv om han er like foran øynene på deg, tilsynelatende i samme rom som deg, er han i virkeligheten bare delvis der og delvis i en eller annen tidligere hendelse. Hans fornemmelse av hva som skjer nå er blandet sammen med de mentale inntrykksbildene fra det tidspunktet da han var under påvirkning av stoff.

Hvis du sier noe til ham, vil han prøve å tilpasse det til det han sanser. Det er kanskje ikke det samme som det du sanser. Som et resultat kan handlingene hans virke merkelige eller irrasjonelle.

La oss si at du vasker et gulv, og du blir hjulpet av en person som har brukt stoff. Stoffbrukeren kan være sikker på at han hjelper deg med å reparere et gulv som trenger å repareres. Men du vasker gulvet, du reparerer det ikke. Så når du ber ham om å gi deg moppen, tror han at du mener «gi meg hammeren». Så han plukker opp moppen, tror at det egentlig er en hammer, og prøver å gi den til deg. Men en mopp er forskjellig fra en hammer. Håndtaket er lengre og vekten og formen er ikke den samme. Så han feilbedømmer anstrengelsen som trengs for å gi den til deg og velter vannbøtten som du bruker til å vaske gulvet.

Siden en stoffbruker ikke er i nåtid, gjør han ofte feil av denne typen. De er kanskje små feil som får ham til å virke klossete, så som å velte vannbøtten. I verste fall kan personen være sinnssyk. Hendelsene han ser er fullstendig annerledes enn dem alle andre ser.

Men fra hans synspunkt er det de andre folkene som er dumme eller ufornuftige. Fordi de i sine handlinger ikke stemmer overens med det som han ser går for seg, er «de» ikke fornuftige. Et eksempel: Noen mennesker flytter møbler. For alle, unntatt ham, flytter de ganske enkelt møbler. Han ser seg selv «flytte former inn i en sky». Og han «gjør feil». Siden de andre ikke ser inni ham og bare ser en annen person som dem selv, kan de ikke begripe hvorfor han fortsetter å gjøre feil.

Disse faktaene forklarer den merkelige oppførselen til en stoffbruker. Vi har alle kjent folk som det. Den plutselige bemerkningen som ikke gir noen mening, som ikke har noen ting å gjøre med det som blir snakket om, det tomme blikket når det gis en ordre eller en kommentar – bak disse ligger den annerledes verden han lever i.

En slik person truer ikke bare sin egen overlevelse, men også overlevelsen til enhver gruppe, enten det er en familie, en virksomhet eller til og med et land.

De negative virkningene av stoff fortsetter altså lenge etter at personen har brukt dem. Resultatet kan være skadelig for mange andre i tillegg til brukeren. Dessuten er det ikke bare ulovlige stoffer som er problemet. Medikamenter som er ment å hjelpe folk har lignende virkninger når de blir misbrukt.

SMERTESTILLENDE MIDLER

Leger og andre ordinerer smertestillende midler så som aspirin, beroligende midler og sovemidler i et forståelig forsøk på å lindre smerte.

Det er imidlertid ingen som vet nøyaktig hvordan eller hvorfor disse medikamentene virker eller hva de gjør. Slike komposisjoner (lagd ved å kombinere forskjellige ting) av medikamenter kommer fra tilfeldige oppdagelser om at «dette reduserer smerte».

Disse medikamentene har svært ofte veldig uheldige bivirkninger.

La oss si at en person ble gitt medikamentet for å lindre smerter eller ubehag. Når virkningen av medikamentet opphører blir smertene eller ubehaget mye verre. Et av svarene en person har på dette, er mer stoff. Han føler at han er nødt til å ta mer for å bli kvitt smertene og ubehaget og andre uønskede fornemmelser. Men etter hvert som han fortsetter å ta det, blir han mindre og mindre i stand til å føle seg bra, og trenger mer og mer av medikamentet.

Det er også vanlig at en person som bruker stoff blir veldig seksuelt stimulert til å begynne med. Men etter den første seksuelle nytelsen blir det vanskeligere og vanskeligere å oppnå at den seksuelle fornemmelsen stimuleres. Personen prøver mer og mer å oppnå den, men den blir mindre og mindre tilfredsstillende.

Folk tar stoff for å forhindre uønskede fornemmelser. Men det finnes også mange ønskelige fornemmelser i livet. Stoff forhindrer alle fornemmelser så de forhindrer også de ønskelige.

Det eneste gode som kan sies om stoff er at de gir lindring fra pine (veldig stor fysisk eller mental smerte) for en kort periode. Hvis en person er svært alvorlig skadet, gjør dette det mulig for leger å utføre nødvendig reparasjon. Men en person som er bevisst om hva som foregår rundt ham og dyktig til det han gjør, er lite tilbøyelig til å skade seg selv. En person som tar stoff er ikke bevisst om omgivelsene sine og mister mye av sine ferdigheter. Så stoff gjør det mer sannsynlig at en person vil skade seg selv. Deretter forhindrer de ham fra å gjenvinne bevissthet og ferdigheter som ville holde ham trygg.

Enhver har et valg i livet mellom å være «død» som følge av stoffer, eller å være i live uten dem. Stoffer berøver livet for de fornemmelsene og gledene som uansett er de eneste grunnene til å leve.