Ingenting i dette universet forblir det samme. Ting blir enten bedre, eller de blir verre. De går enten opp, eller de går ned.

Hvis du etterlater en bil parkert langs siden av veien, og du aldri kjører den eller vedlikeholder den, vil den over tid ikke kjøre og vil til slutt falle fra hverandre.

La oss ta et annet eksempel – et tre. Enten gror det, eller det dør langsomt.

Selv ting som virker som om de er uforanderlige, så som en mursteinsvegg, vil, hvis man lar den være lenge nok, til slutt smuldre opp og falle sammen.

Det faktum at noe enten blir bedre eller blir verre, er del av selve livet.

Det spiller ingen rolle hvilken fysisk gjenstand det er – om det er en bil, et tre, en vegg eller noe annet – alt er hele tiden i en eller annen eksistenstilstand.

Eksistens betyr det å leve eller være. Det er måten noen eller noe er.

Disse eksistenstilstandene blir kalt tilstander.

På samme måte er en person alltid i en eller annen eksistenstilstand, eller forfatning. Tilstanden hans blir enten bedre eller blir verre.

Tilstander gjelder også for grupper. Det kunne være familien hans, en klubb eller et lag han tilhører, virksomheten hans, kirken hans osv. En gruppe kan være av en hvilken som helst størrelse, fra liten til veldig stor. Og gruppen som en person er del av, er alltid i en eller annen eksistenstilstand. Videre blir tilstanden til den gruppen enten bedre eller verre.