Den illustrerte toneskalaen på denne siden viser deg noen av de viktigste tonenivåene man vil finne hos folk. Den går fra den emosjonelle tonen av Avklarethet (en rolig, fredfylt tilstand vi også kan kalle lykke) på toppen ned gjennom Entusiasme, Kjedsomhet, Antagonisme, Sinne, Frykt, Sorg og Apati. Under det kan en person være i den emosjonelle tonen av Kroppens død (han oppfører seg som om han faktisk er død eller kunne faktisk være bevisstløs).

Du kan bruke Toneskalaen til å finne den emosjonelle tonen til folk du bor og arbeider sammen med, så vel som enhver du er i kontakt med til enhver tid.

Å være i stand til å finne og vite tonenivået en person befinner seg på – enten på det tonenivået for en kort periode eller alltid på det tonenivået – kan hjelpe deg å forutsi hvordan den personen vil oppføre seg når du kommuniserer til ham eller arbeider sammen med ham.

Bruk denne skalaen til å lære hvordan man raskt og nøyaktig finner tonenivået for folk omkring deg.

TONESKALAEN OG FORSTÅELSE

Tonene på Den emosjonelle toneskalaen er meget nøyaktige. Hver eneste person på jorden befinner seg et eller annet sted på Den emosjonelle toneskalaen og beveger seg oppover og nedover skalaen ved å følge dens nøyaktige mønster. Folk kommer alltid opp eller går ned gjennom disse tonene, den ene etter den andre.

De emosjonelle tonene kalles også tonene av affinitet. Affinitet betyr kjærlighet eller å like, og det brukes her som ideen om hvor mye man kan like eller ikke like noen eller noe. Du kan lett se dette hvis du tar en person som er på toppen av skalaen. Noen i lykke har en masse kjærlighet for eller liker andre mennesker. Men en mann i sinne har ikke mye kjærlighet for eller liker ikke andre noe særlig.

Ved å gå fra toppen til bunnen av Toneskalaen beveger en person seg gjennom de følgende nivåer:

• AVKLARETHET
• ENTUSIASME
• KJEDSOMHET
• ANTAGONISME
• SINNE
• FRYKT
• SORG
• APATI
• KROPPENS DØD

Det er mange små trinn mellom disse tonene, men enhver som vet noe om mennesker, bør definitivt kjenne disse emosjonene.

Når en person som er i apati forbedrer sin tone føler han sorg.

Når en person som er i sorg forbedrer sin tone, føler han frykt.

Når en person som er i frykt forbedrer sin tone føler han sinne.

Når en person som er i sinne forbedrer sin tone føler han antagonisme.

Når en person som er i antagonisme forbedrer sin tone føler han kjedsomhet.

Når en person som er i kjedsomhet forbedrer sin tone føler han entusiasme.

Når en person som er i entusiasme forbedrer sin tone føler han avklarethet – eller lykke.

Folk kan være i en hvilken som helst tone hele tiden over en lang tidsperiode – sorg, frykt, sinne, antagonisme, kjedsomhet eller til og med entusiasme.

På samme måte som Toneskalaen dekker emnet affinitet, har vi også en for kommunikasjon. På nivået for hver av emosjonene har vi en kommunikasjonsfaktor.

Når en person «sitter fast» på et av områdene på Toneskalaen – apati, sorg, frykt, sinne, antagonisme, kjedsomhet, entusiasme eller lykke – uttrykker han naturligvis kommunikasjonene med denne emosjonelle tonen.

En person som alltid er sint for noe, sitter fast i sinne. En slik person ligger ikke så dårlig an som en som befinner seg under apati, men han er fremdeles ganske farlig å ha rundt seg, siden han vil lage vanskeligheter. Og en person som er sint, kontrollerer ikke ting særlig godt. Kommunikasjonen folk utviser på Toneskalaens forskjellige nivåer er veldig fascinerende. På hvert nivå av Toneskalaen sier de ting og behandler kommunikasjon på en spesifikk og gjenkjennelig måte.

Akkurat som med affinitet og kommunikasjon, finnes det et nivå av realitet for hvert av tonenivåene. Realitet har å gjøre med soliditeter. Med andre ord har tings soliditet og menneskers emosjonelle tone en bestemt forbindelse.

Mennesker som er langt nede på Toneskalaen kan ikke tolerere noe solid. De kan ikke tolerere en solid gjenstand. Tingen er ikke virkelig for dem. Den er tynn eller mangler vekt. Etter hvert som de kommer opp på Toneskalaen, blir den samme gjenstanden mer og mer solid, og til sist kan de se hvor solid den virkelig er. Ting er enten klare for dem eller meget, meget dunkle, avhengig av hvor de er på Toneskalaen.

Hvis du så gjennom øynene til en sint mann, ville du se en verden som var «truende» solid, hvor alle de solide tingene viste seg som en «voldsom trussel» mot ham.

En person på nivået lykke på Toneskalaen kan se solide ting som de er, så klare som de er, og liker å ha solide ting omkring seg. Etter som vi går oppover Toneskalaen fra det laveste til det høyeste, kan ting med andre ord bli mer og mer solide, og mer og mer virkelige.

Affinitet er tettest forbundet med rom. Faktisk kunne affinitet defineres som ideen om avstand, ettersom folk som er langt fra hverandre eller tett sammen, har forskjellige nivåer av affinitet. Hvis du har en masse affinitet for noen, liker du å dele ditt rom med den personen. Noen i lykke liker å ha folk som deler hans rom. Men etter hvert som en person går nedover Toneskalaen, faller mengden av affinitet, og han kan ikke ha andre folk til å dele sitt rom med seg. Ta for eksempel en person på tonenivået sinne. Han vil ikke ha noen i sitt rom.

Realitet, som vi har sett, har å gjøre med soliditeter.

Kommunikasjon består av en strøm av ideer eller partikler gjennom rom mellom soliditeter eller mellom to eller flere mennesker.

Affinitet, Realitet og Kommunikasjon utgjør til sammen FORSTÅELSE. For å ha forståelse med noen, må man ha alle tre av dens deler – Affinitet, Realitet og Kommunikasjon. La oss se hvordan det virker når man har å gjøre med andre mennesker og også bruker Toneskalaen.

Mennesker som kan gjøre ting har svært høy affinitet, svært høy realitet og er svært dyktige når det gjelder kommunikasjon. De blir lett forstått.

Så hvordan ville man snakke med en mann?

Din evne til å snakke med noen er forbundet med din emosjonelle reaksjon overfor personen. Alle har forskjellige emosjonelle reaksjoner overfor forskjellige mennesker rundt seg.

For suksessfullt å kommunisere med noen må du først ha noe affinitet for vedkommende. Hvis du ikke bryr deg om den andre personen vil du ha store vanskeligheter med å snakke med ham – med sikkerhet. Måten å snakke til noen på ville være å finne noe som man kan like ved personen og snakke om noe han kan være enig i. Det er her det meste av kommunikasjon går i vasken – man snakker ikke om emner som den andre personen har noen form for enighet med i det hele tatt.

Det som vi er enige i har en tendens til å være mer virkelig enn det vi ikke er enige i. Det er en klar forbindelse mellom enighet og realitet. De tingene er virkelige som vi er enige i er virkelige. De tingene er ikke virkelige som vi er enige i at ikke er virkelige. For eksempel kunne to mennesker spøke om klærne til en tredje mann som befinner seg i samme rom og kan høre hva de sier. Hvis mannen som overhører samtalen ikke er enig i diskusjonen om klærne hans, vil han gå ned i emosjonell tone og vil faktisk bli mindre virkelig for de to personene som snakker om ham.

For å skape realitet må man finne noe som begge er enige i. Deretter forsøker man å opprettholde et så høyt affinitetsnivå som mulig ved å finne noe man liker ved den andre personen. Man vil så være i stand til å snakke med ham. Hvis du ikke har de første to punktene (noe du kan være enig i og noe du liker ved personen), er det temmelig sikkert at det tredje punktet – kommunikasjon – ikke vil være til stede (hvilket vil si at man ikke vil være i stand til lett å snakke med ham).

For eksempel, hvis du skulle til et jobbintervju og bare begynte at fortelle personen som intervjuet deg om den siste ferien du var på, vil det sannsynligvis ikke være mye enighet. Men la oss si at du fant ut at han eide en stor seilbåt, og det var hans hobby. Du kunne begynne kommunikasjonen ved å si til ham at du hadde vært om bord på en seilbåt nylig og virkelig elsket det. Det ville straks være enighet mellom dere to.

Hvis man virkelig kommuniserer og kommuniserer godt med folk – lytter til hva de har å si og lar dem vite de er blitt hørt, og sier det man har å si til dem, mildt nok og ofte nok, slik at det virkelig blir mottatt av dem – vil man i høy grad gjenvinne sin evne til å arbeide med og koordinere handlingene til folk i ens nærmeste omgivelser.

Dette høres ut som magi. Og det er det. Det er Scientology.