Emosjonell betyr å ha å gjøre med emosjon, følelsene en person har som vedkommende som regel viser gjennom ansiktsuttrykket eller måten kroppen hans oppfører seg på. Noen eksempler på emosjon omfatter munterhet, kjedsomhet og frykt.

Tone betyr den emosjonelle tilstanden til en person. Dette kan være over en meget kort eller en meget lang tidsperiode.

En skala er en rekke trinn eller nivåer som er arrangert i en rekkefølge.

Den emosjonelle toneskalaen viser alle følelsene en person kan oppleve på ethvert tidspunkt i sitt liv.

Toneskalaen forteller deg også hvordan en person kan forventes å oppføre seg på ethvert tidspunkt. Når en person er på et bestemt nivå på Toneskalaen, oppfører han seg på en bestemt måte. Derfor, ved å kjenne hvert nivå av Toneskalaen kan man forutsi hvordan en person vil oppføre seg.

Det er bare noen få grunnleggende emosjoner på Toneskalaen. På toppen er emosjonen entusiasme. Entusiasme betyr en følelse av begeistring over noe og iver etter å bli involvert i det. Og like under det har man en person som bare er glad og fornøyd med det han gjør.

Og så, like under det, har man en emosjon hvor en person holder seg selv tilbake fra åpent å være lykkelig. Man får følelsen når man observerer denne emosjonen at personen bare er litt redd for å nå ut mot noe. Dette nivået på Toneskalaen kalles konservatisme. Under konservatisme finner vi tonenivået tilfreds. Tilfreds betyr at personen liksom er stillferdig glad. Han er fornøyd.

Under dette nivået får vi kjedsomhet. Kjedsomhet er der det ikke er noe galt, men det skjer ikke noe. Personen føler at tingene han har lyst til å gjøre bare er litt for vanskelige for ham å gjøre, så han gjør dem faktisk ikke. Det er ikke noe farlig til stede, men det finnes heller ikke noe spennende. Han løper ikke fra noe, og han går ikke mot noe – han liksom bare sitter der på et sted og foretar seg egentlig ingenting. Dette er kjedsomhet.

Når du prøver å få en person som kjeder seg til å gjøre noe, vil han bli litt uvennlig og irritert på deg. Han går litt nedover på Toneskalaen. Den neste under kjedsomhet er antagonisme. Antagonisme er en følelse av ergrelse og irritasjon som noen har, forårsaket av at andre folk nærmer seg eller kommuniserer til ham.

Under antagonisme vil personens emosjon bli til sinne. Og en person som er sint, kan bli truet kraftig nok til at han utviser frykt.

Frykt vil – hvis det trues eller presses for mye – bli til sorg. Sorg er en manglende evne til å unnslippe frykt, en fryktinngytende gjenstand eller ideen om å miste noe meget viktig for deg.

Sorg, presset eller truet for hardt, blir til apati – en fullstendig mangel på interesse i eller følelse for ting i alminnelighet, som resulterer i at en person ikke føler noen emosjon og ikke har noen energi.

Hver av disse emosjonene har sitt eget atferdsmønster.

Sinte mennesker gjør visse ting. Du kan forvente at en sint mann ødelegger ting. Du kan forvente at han er uærlig. Du kan forvente at han prøver å kontrollere folk omkring seg ved å skrike til dem, ved å beordre dem, ved å true med å straffe dem eller skjelle dem ut. Du kjenner mønstret til en sint person.

Du kjenner også mønstret til en person som er redd, som f.eks. en person som er redd for å fortelle sannheten, eller en person som er redd for å se de egentlige faktaene om det som skjer i øynene. En slik person vil endre faktaene i stedet for å se dem i øynene. Han vil lyve om det som skjedde. Han vil unngå sannheten, fordi den nå er meget farlig for ham. La oss for eksempel si at en person bryter seg inn i et hjem og blir tatt av politiet. Han er redd for hva som kommer til å skje med ham, så han lyver. Han sier at han gikk forbi huset og så inngangsdøren på vidt gap, så han bare gikk inn i huset for å se om noen var i vanskeligheter der inne.

For noen som lever i frykt er folk eller andre levende ting i området hans farlige for ham til en slik grad at han alltid er redd og har en bestemt måte å oppføre seg på. Han tør ikke gjøre et direkte angrep på noe eller noen. Han kunne aldri gå bort til noen og si til personen at han gjorde noe galt. Han er nødt til å gå og fortelle Ole at Kåre gjorde noe galt, og så få Ole til å gå og si til Kåre hva han gjorde galt. Dette kalles skjult fiendtlighet. Skjult betyr hemmelig eller ikke synlig, og fiendtlighet er når noen er fiendtlig og utviser hat mot noen. Folk som er redde oppfører seg på den måten.

Personen som er i sorg, kan bare håndteres med emosjonen sympati. Derfor får han andre omkring seg til å synes synd på ham og hjelpe ham. Han blir nødt til å være avhengig av dem på en eller annen måte for sin egen overlevelse. Han føler at han ikke kan overleve med mindre han er i sorg eller syk.

Måten en person i apati oppfører seg på, er bare å foregi at han er død. For eksempel, en soldat går inn i strid, kuler begynne å suse omkring overalt. Han makter det ikke. Han vil ikke slåss og kan ikke flykte, så han går inn i apati, og han faller på nesen og ligger der helt stiv. Noen kunne komme forbi og sparke til ham og tro at han var død, og gå videre til en annen. Fiendens kuler treffer ham ikke. Han tror at han er i god form! Ved å akseptere døden som et reelt faktum, er han «død», og så forsvinner farlige ting vekk og lar ham være i fred. Noen folk bruker dette mønsteret som en måte å overleve i livet: «Hvis jeg bare er død nok, er det ingen som vil plage meg.»

Hvis du virkelig ser seg rundt, kan du finne noen som dette. Det kunne være personen som selger aviser borte på gatehjørnet. Du kan vite at en person er i apati ved det han sier. Samtalen hans vil være noe slikt som dette: «Jeg er ikke farlig. Jeg utgjør ingen trussel mot deg. Jeg utgjør ingen trussel mot livet. Det kunne jeg ikke gjøre. Jeg kunne ikke gjøre noe som helst. Derfor behøver du ikke å angripe meg. Jeg er død.»

La oss si at du hadde gode nyheter om et nytt prosjekt som du var begeistret over, og du delte dem med folk på forskjellige nivåer av Toneskalaen. Hvordan ville de reagere?

En person i sorg tror for eksempel at han er meget tett på døden, og at alt sammen likevel er håpløst. For ham er det ikke noen vits i å fortsette, og livet er stort sett en smertefull opplevelse uansett. Han vil bare sitte der og synes synd på seg selv. Det er hvordan noen som er i sorg oppfører seg. Han vil ta fatt på alt i hele livet på denne måten, inkludert dine gode nyheter.

Hva med noen i frykt? For ham er livet hans konstant truet. Han vil gjøre betydningsløst alt du forteller ham som er spennende. Og hver gang du er entusiastisk (begeistret og veldig interessert) angående noe du skal gjøre og prøver å få ham med på det, vil han gjøre deg også betydningsløs og verdiløs.

Hvis du gikk til en mann som var svært konservativ og sa: «Vi har dette store spennende prosjektet, og vi skal gjøre det i år», vil den konservative personen begynne å snakke om å sette ned farten. Han kunne si: «Vel, har dere tenkt grundig over dette, og har dere planlagt dette nøye?» Og når du er ferdig med å snakke med denne fyren, ville du ønske at du aldri hadde snakket med ham. Han har så mange grunner til at man ikke kan være entusiastisk over dette prosjektet, men han sier ikke noe om at han er uenig med det.

Og så kommer du til noen som er høyt på Toneskalaen, på nivået lykke. Du forteller ham om prosjektet, og han sier: «Storartet!» Og du sier at det skal bli slik og slik og slik, og dere skal gjøre dette, og han sier: «Virkelig?» Og denne mannen tilføyer noe til det. Han gjør det til et mer spennende prosjekt. Han er den eneste du kan snakke med på den måten.

Kort sagt, når du kjenner skalaen av emosjoner, er det mulig å vite måten folk vil handle på, og du kan se hvordan de oppfører seg i livet.

Den eneste verdien noe har, er hvor nyttig det er og om det virker eller ei.

Den emosjonelle toneskalaen er definitivt nyttig, og den virker med sikkerhet.