PR-teknologien har manglet en bestanddel i studiet og anvendelsen av den like lenge som dette emnet har eksistert. Denne utelatelsen har vært en av de viktigste grunnene som har gjort PR ufullstendig som et emne, og som et resultat, noe som kunne bli et problem for enhver som bruker public relations.

Hva er den manglende ingrediensen her? Det er realitet.

Realitet betyr tingene som vi oppfatter (legger merke til eller blir bevisst om) med sansene våre, så som syn, hørsel, luktesans og berøring. Disse er tingene som er virkelige. Realitet er grunnleggende sett enigheten om det folk ser og informasjon i det fysiske universet. Det er graden av enighet som mennesker har kommet frem til. Du er enten enig med folkene rundt deg i ditt område eller du er uenig med dem, og i henhold til det du er enig eller uenig i, vil du skape din egen realitet.

For eksempel, hvis du og en annen person var på stranden, og dere begge elsket den friske lukten og den klare himmelen og var enige om at det var fint å være der, ville dere dele en realitet.

De tingene du og dine medmennesker er enige om, er virkelige. De tingene du er uenig i, er ikke virkelige.

For eksempel, hvis du hadde et formål om å bli danser, men foreldrene dine ville at du skulle bli lege og bare var villige til å støtte det, ville dette sannsynligvis forårsake en stor opprørthet. Formålet ditt ville ikke være virkelig for dem og de ville kanskje ignorere det, late som om det ikke eksisterer og ikke støtte deg i å oppnå det målet. I den grad ville du ikke være virkelig for dem. Og foreldrene dine ville muligens slutte å være virkelige for deg.

Det ble oppdaget i Scientology at realitet er forbundet (relatert eller bundet sammen med) med to andre komponenter (delene som utgjør et hele). Disse to ytterligere ingrediensene er affinitet og kommunikasjon.

Med affinitet mener vi «emosjonell reaksjon». Vi mener «følelsen av å like eller mangelen på den, følelsen av emosjon eller ubehagelig emosjon i forbindelse med livet».

Affinitet er tettest forbundet med rom. Faktisk kunne affinitet defineres som «betraktningen om avstand», siden folk som er langt fra hverandre eller nært sammen, har forskjellige måter å vise affinitet overfor hverandre. Tenk på noen du liker å være i samme rom med sammenlignet med noen du ikke ønsker å være i nærheten av eller til og med prøver å unngå. Dette har å gjøre med din affinitet for disse menneskene.

Som et eksempel, hvis du møtte en venn som ankom på en flyplass som du ikke hadde sett på lang tid, ville du sannsynligvis hilse på ham entusiastisk og gi ham en stor klem. Det er veldig høy affinitet. Som et motsatt eksempel, hvis du ble innkalt til rektorens kontor på skolen din, og han var kjent som en svært streng og uvennlig mann, ville du antagelig være redd og synes det var vanskelig å være i samme rom. Det er veldig lav affinitet.

Kommunikasjon er utvekslingen (gi og motta noe mellom mennesker) av ideer gjennom rom.

Disse tre komponentene – affinitet, realitet og kommunikasjon – danner ARC-trekanten (uttales A-R-C) i Scientology, og sammen utgjør disse bestanddelene i forståelse.

Hvis ett hjørne av denne trekanten (la oss si A) blir hevet, vil de to andre også bli hevet. Hvis ett hjørne blir senket, blir de to andre det også.

Hvis man derfor har høy affinitet, har man også høy realitet og høy kommunikasjon. Med en lav affinitet har man også lav realitet og lav kommunikasjon.

Med en høy eller lav R har man en høy eller lav A og C.

For eksempel, når du måtte gå til rektorens kontor. Selv om han hadde ryktet å være streng og uvennlig, kunne du bruke A-R-C-trekanten. Hvis du så deg rundt på rektorens kontor kunne du kanskje legger merke til noe som kunne gi en mulighet til å skape realitet. La oss si du så et par trofeer på hyllen hans og la merke til at de er for frivillig brannslukking og enestående tjeneste i samfunnet. Bare ved at du uttrykker interesse og spør ham om disse utmerkelsene, ville du øke kommunikasjon. Rektoren kunne snakke om hendelsene og du kunne oppdage en felles interesse i å bevare skogene i samfunnet omkring dere. Affiniteten mellom dere øker med kommunikasjon, og dere har enighet (realitet) på et emne, så A-R-C-en øker, og dette frembringer en bedre forståelse.

Og slik går det med A-R-C-trekanten. Hele trekanten heves eller senkes som en helhet. Man kan ikke ha lav R og høy A og C.

Public relations er ment å være en måte å få din kommunikasjon over til andre. Den kommuniserer ideer. La oss anta at du prøver å kommunisere en realitet (R) som på en eller annen måte var endret, dvs. ikke sannferdig. I et slikt tilfelle ville kommunikasjonen kanskje nå ut i første omgang, men så ville det slå hardt tilbake på deg på grunn av den endrede realiteten.

For eksempel, en stofflanger som reklamerer for den «sinnsutvidende spenningen» av et nytt stoff til elevene på en skole kan bli lyttet til i begynnelsen av noen elever. Men før eller senere vil stofflangeren bli rapportert til politiet, som arresterer ham.

I livet har du sannsynligvis observert mange eksempler på institusjoner, virksomheter og uærlige utøvere som reklamerte for sine produkter med løfter de ikke hadde til hensikt å holde. Deres budskap kunne kanskje nå frem til og begynne med, men på grunn av skaden de forårsaker, ender de opp i et skikkelig kaos – søksmål, fengsling og listen fortsetter. Å fortelle løgner vil alltid ende med å forårsake vanskeligheter for dem som ikke er ærlige.

Hele denne forbindelsen mellom affinitet, realitet og kommunikasjon og hvordan hver av dem avhenger av eller blir påvirket av de andre er selvfølgelig et fremskritt gjort i Scientology. Det var ikke tilgjengelig for folk som tok del i den tidlige begynnelsen av public relations. Så de fortalte (og forteller stadig) hovedsakelig løgner.

Eldre PR-utøvere fant det enklere å bare fortelle løgner. De ville si at noe var bedre eller større enn det faktisk var, som å reklamere for et stort, overdådig sirkus. Eller de sprer løgner i hemmelighet eller snakker ut mot noen med løgner for å ødelegge ryktet deres. De eldre PR-utøverne prøvde alle mulige måter å overraske eller få folk til å bli interesserte i det de sa. Og den letteste måten å gjøre det på var ved å endre «fakta» for å få noe til å virke større og bedre eller gjøre noe langt verre enn det faktisk var.

For eksempel, public relations-menn for «mental helse» diktet fullstendig opp «statistikkene» for de sinnssyke, uten noen forbindelse til det som eksisterte eller det som faktisk skjedde. PR-uttalelsen at «Ni av femten engelskmenn vil bli sinnssyke i en periode av livet sitt» er en komplett løgn. Disse falske statistikkene fra PR-folk brukes til å påvirke lovgivende organer i regjeringer for å få raske penger til deres «mental helse»-programmer.

Måtene som penger og folk brukes av PR-menn på, enten de er hyret av en diktator, en konge, en president eller en bedrift, viser at de har blitt brukt til å spre skadelige og onde løgner.

For eksempel, en amerikansk president oppgav en gang to forskjellige tall for hvor mye regjeringens kostnader har økt per år – og alt sammen innen bare to måneder. PR-mannen hans prøvde åpenbart å påvirke Kongressen.

PR-mannen som reklamerer for den nyeste bilen som «århundrets bil» eller en promotør for fallskjermhopping som reklamerer for en «fallskjerm som alltid vil åpnes» og mange andre typer av hendelser er alle PR-handlinger – og mange er sannsynligvis fylt av løgner.

Du tar opp en avis eller lytter til folk på gaten, og du ser PR – PR – PR – alt er løgner.

Den enorme makten til aviser, tidsskrifter, radio, TV og dagens «massemedia» blir kontrollert av PR-folkene til grupper som ønsker store fordeler og spesiell behandling, selv om det kan skade mange andre mennesker. Og for å få dette til å skje kontrollerer PR-folkene mediene med løgner.

Slik er PR blitt forvrengt til «den beste måten å lyve på» – en måte å overbevise eller overtale folk til å tro hva PR-mannen sier.

Det skaper en verden hvor mange folk føler mindre tro på menneskelig ærlighet og godhet. Det har redusert håp om å oppnå høye mål, svekket folks lojalitet til sine land og gjort det vanskeligere å skille mellom rett og galt.

Hvorfor er det slik?

Når noen bruker kommunikasjon til bare å fortelle løgner, vil affiniteten bryte sammen, og man får hat. Det er fordi R-en (realiteten) har blitt ødelagt. For eksempel, i et land som brukte fysisk makt til å få folk til å følge ordrer når de ikke ville, eller hvis folk følte at det var galt, ville folk bli svært opprørte og begynne å føle hat. Over tid kunne hatet bli til opptøyer og krig.

Public relations som bare fremmer en falsk realitet av løgner, blir så til lav A og lav C, og vil slå tilbake på enhver som bruker det på en veldig ubehagelig måte.

Så den første leksjonen vi kan lære som setter oss i stand til å bruke PR sikkert, er å HOLDE EN HØY REALITET.

Jo flere løgner du bruker i PR, jo mer sannsynlig er det at PR-en vil slå tilbake, ikke bare på andre, men også på deg selv.

Og dermed loven:

BRUK ALDRI LØGNER I PR.

Vanskeligheten med PR var derfor at den manglet realitet. En løgn er selvfølgelig en falsk realitet.

Vanskeligheten med PR var REALITET!

Hvis du skal sende ut en pressemelding om en ny bokseåpner som lettvint kan åpne bokser, og du vil si «Et barn kunne bruke den», finn da ut om det er et faktum. Gi den til et barn, og få det til å åpne en boks. Så finner du ut at han er i stand til å gjøre det, og det er sant. Nå kan du reklamere «Et barn kunne bruke den». Men ikke gjør det til mer enn det faktisk er, ved å kalle det for «århundrets boksåpner». Det vil ikke kommunisere.

Bare fordi radio, TV og presse heller ut budskap, betyr det ikke at de kommuniserer. Virkelig kommunikasjon betyr at noen faktisk blir nådd med budskapet.

Enhver løgn vil enten kutte ned C (kommunikasjon) eller vil en dag fullstendig gjøre slutt på C fordi det ikke finnes noen mere tillit eller affinitet.

Så det finnes en måte å kjenne og bruke public relations på. Men hvis en person bruker PR med bare løgner, vil han forårsake mange problemer og personlig miste enhver verdi.

Men hvis du holder deg til sannheten og bruker høy affinitet, vil du være i stand til å kommunisere og få budskapet ditt over.

PR blir et langt mer anvendelig emne når man vet dette.

Det neste man trenger å vite om dette, er «hvem» eller hvilket «publikum» man forsøker å kommunisere med. Og ved å kjenne denne informasjonen, kan du få dine prosjekter gjort med suksess.