Nå når du har lært om kommunikasjonsformelen, la oss undersøke delene av kommunikasjon i praksis. Med praksis mener vi å gjøre noe, i motsetning til tanker, ideer eller planer.

I emnet kommunikasjon har vi det vi kaller en «kommunikasjonssyklus». Syklus betyr trinnene som skal gjøres fra begynnelsen til slutten av en handling. For eksempel kunne man si at syklusen for å dyrke et tre er den følgende: (a) plante et frø, (b) gi det litt vann, (c), så snart det begynner å vokse, gi det litt solskinn og (d) forsett å vanne det inntil det vokser til å bli en plante eller et tre.

La oss se på et eksempel med to personer som snakker sammen. For å gjøre det enkelt, la oss bare kalle disse to menneskene A og B. Det er en kommunikasjonssyklus hvor A sier noe til B, B forstår og dupliserer hva A sa. B anerkjenner så A. A mottar anerkjennelsen og vet at han ble hørt og forstått. Det er en kommunikasjonssyklus.

La oss nå undersøke hva som skjer når en sann kommunikasjon finner sted. Det finnes deler av kommunikasjonssyklusen som må inkluderes for at det skal være en god kommunikasjon.

Som vi lærte i Kommunikasjonsformelen må vi ha Intensjon og Oppmerksomhet, så vel som Duplisering, for at en god kommunikasjon kan finne sted.

I det første eksempelet vist på illustrasjonen nedenfor har vi As intensjon. A må først ha intensjonen å sende kommunikasjonen til B. Når dette skjer må B ha sin oppmerksomhet rettet mot det som skal sies så han hører det.

For å være en sann kommunikasjon må duplisering finne sted ved B av utsagnet som kom fra A. La oss si at A sier: «Dette er en rød bil.» B må duplisere hva som ble sagt og ikke tro at A sa: «Dette er rett fil.»

For å sende ut en kommunikasjon må A selvfølgelig opprinnelig ha gitt Oppmerksomhet til B. Og B må ha gitt denne kommunikasjonen litt Intensjon, i det minste for å lytte eller motta.

Så vi har både Årsak (A) og Effekt (B) som har Intensjon og Oppmerksomhet.

Den andre delen av dette som er meget viktig er Duplisering. Vi kan også kalle dette «enighet».

Mengden av enighet mellom A og B i kommunikasjonseksemplet gitt ovenfor viser hvor mye de er enige med hverandre.

La oss ta et eksempel på to mennesker som snakker om musikk som begge liker. Det finnes sterk duplisering og mye enighet til å begynne med og de kan lett forstå hverandre mens de kommuniserer om sanger de liker og lytter til.

Men ta for eksempel en mann som hele sitt liv har levd i en ørken og aldri har sett havet eller en sjø. Noen som snakker til ham om eventyrene han opplevde i en liten båt på et stormfullt hav ville ha vanskeligheter med å få en duplisering av det som ble sagt, siden ørkenmannen aldri har sett havet. Disse to menneskene ville ikke ha en enighet inntil ørkenmannen kanskje blir vist et bilde av havet eller, enda bedre, en film eller en video av det.

Så vi får regelen at B, som Effekt, må Duplisere det som ble sagt av A, som Årsak, selv hvis det bare er lite grann, for å gjøre det mulig for det første trinnet av kommunikasjonssyklusen å finne sted.

Når B forstår hva A sa og gir ham en anerkjennelse, blir A Effekt og må Duplisere det som kom fra B for at kommunikasjonen kan avsluttes. Hvis dette gjøres er det sannsynlig at A og B vil passe godt sammen.

Hvis vi tar ovenstående eksempel, la oss si at du viste mannen fra ørkenen noen bilder og til og med en kort film om havet. Du skulle da kunne frembringe en Duplisering av hva du snakket om og være i stand til å gjennomføre en kommunikasjon med ham gjennom å beskrive hvordan vinden kan få vannet til å røre seg i bølger, liksom vinden kan få ørkensanden til å skifte om. Han forstår dette og sier: «Ok, jeg forstår.»

Hvis denne dupliseringen ikke finner sted ved B og så igjen ved A så forblir kommunikasjonssyklusen ufullstendig.

Hvis for eksempel B overhodet ikke dupliserer hva som blir sagt av A, blir det første trinnet av kommunikasjonsformelen ikke oppnådd og en hel masse forklaringer og diskusjoner kunne oppstå.

La oss si at mannen i ørkenen tror du snakker om en kamel når du forteller ham hvordan du seilte en båt på havet og at båten vugger fra side til side. La oss si at han overhodet ikke dupliserer deg. Så når du sier til ham at du bare kunne binde fast båten og etterlate den der når du er ferdig og aldri må gi den mat eller vann (som han må gjøre med sin kamel hver dag etter at han har ridd på den), kunne han bli opprørt og prøve å finne ut hvordan den kunne forbli i live uten ordentlig omsorg.

Så, hvis A ikke dupliserer det som blir sagt av B, når B er Årsak og snakker til A, ville det skape det samme problemet og gjøre kommunikasjonssyklusen ufullstendig. Og enda en gang vil det mangle Duplisering.

For eksempel begynner ørkenmannen å snakke med personen om de forskjellige typer sand i ørkenen, når personen ikke vet noe om emnet og aldri før har sett en ørken.

Når alle trinnene av kommunikasjonssyklusen er fullført, vil det resultere i at både A og B forstår hverandre og kommer godt overens. Men hvis trinn etterlates ufullstendige, vil enten A eller B eller begge vente på at trinnene skal fullføres. På denne måten blir kommunikasjonen opprørende og skadelig.

For eksempel, hvis du spurte noen hva klokken er, og personen aldri besvarte deg, ville du føle deg opprørt over å ikke kunne avslutte kommunikasjonssyklusen.

En ufullstendig kommunikasjonssyklus skaper noe som kunne kalles en «svarhunger». En person som venter på et signal om at kommunikasjonen hans er blitt mottatt, har en tendens til å akseptere enhver innstrømming. Når en person har ventet i veldig lang tid på svar som ikke kom, vil han akseptere ethvert svar fra et hvilket som helst sted i et forsøk på å avhjelpe sin knapphet på svar.

Så i god kommunikasjon er det viktig alltid å avslutte kommunikasjonssyklusen og inkludere hver del av Kommunikasjonsformelen.

Men det kan også forårsake en opprørthet når et svar gis som ikke har noe med samtaleemnet å gjøre, for eksempel når noen bare skravler eller babler konstant, eller ikke gir noe svar. Forestill deg at du spør personen hva klokken er og han sier at det er for varmt og han føler seg ubekvem.

Kommunikasjon er i seg selv bare skadelig når den utstrømmende kommunikasjonen fra Årsak er plutselig og uten sammenheng med hva som skjer eller det som blir diskutert på det tidspunktet. Når dette skjer har to deler av formelen, Oppmerksomhet og Intensjon, blitt ignorert.

Et eksempel på dette kunne være når du snakker til en gruppe mennesker om hvor vakker engen ser ut med alle blomstene og trærne, og plutselig begynner en av folkene i gruppen å klage på stigningen i oljeprisen og hvor dyrt det er å kjøre bil.

«Interesse» er også en viktig del av kommunikasjon. Interessert betyr at man er oppmerksom på noe. Interessant betyr at man gjør ting for å få og holde noens oppmerksomhet.

I en god kommunikasjon er A interessert og har Intensjonen å gjøre B interessert. B, for å bli snakket til, blir interessant. På samme måte er B interessert når han kommuniserer og A er interessant. Her har vi, som en del av Kommunikasjonsformelen – men en mindre viktig del – den konstante forandringen av både A og B fra å være interessert til å være interessant.

Årsak er interessert. Effekt er interessant.

Av litt større viktighet er det faktum at As intensjon om å bli mottatt av B gjør det nødvendig for A å være dupliserbar (i stand til å bli duplisert). Hvis A overhodet ikke er dupliserbar, vil hans kommunikasjon selvfølgelig ikke bli mottatt av B, fordi B, som er ute av stand til å duplisere A, ikke kan motta kommunikasjonen.

La oss som et eksempel på dette si at A snakker kinesisk, men B bare forstår fransk. Det er nødvendig for A å gjøre seg Dupliserbar ved å snakke fransk til B, som bare forstår fransk.

Eller, for eksempel, hvis du snakket til en ung person for å forklare ham hvordan noe virker, kunne du bruke enkle ord og til og med deler av en gjenstand eller skisser (enkle tegninger), så at han kunne følge og duplisere hva du sier.

Som en oppsummering, hvis alle delene av Kommunikasjonsformelen er inkludert, og kommunikasjonssyklusen i seg selv er fullført, har man god kommunikasjon og man vil bli forstått av andre. Dette er veien til større lykke og suksess.

Og husk at et menneske er så dødt som det ikke kan kommunisere. Det er så levende som det kan kommunisere.