Den grunnleggende årsaken til at den antisosiale personligheten oppfører seg slik han eller hun gjør, er at han har en skjult skrekk for andre.

For en slik person er ethvert annet vesen en fiende, en fiende som åpenlyst eller skjult må ødelegges.

Den antisosiale personligheten tenker kontinuerlig at for å holde seg i live, er han nødt til å «fortsette å stoppe andre mennesker» eller «ikke la dem lære og bli dyktige og i stand til å gjøre ting».

Hvis noen skulle love å gjøre andre sterkere eller mer oppvakte (flinkere), føler den antisosiale personligheten at han selv er i stor fare.

De tror at hvis de har så mange vanskeligheter med svake eller dumme folk rundt seg, så ville de bli ødelagt hvis noen ble sterk eller oppvakt.

En slik person har ingen tillit til andre mennesker. Han er faktisk veldig redd for mennesker, men det er vanligvis skjult.

Når noen som dette blir sinnssyk (fullstendig gal), tror han at hver person han møter egentlig en marsboer eller en som arbeider for FBI.

Men størstedelen antisosiale personligheter viser ingen synlige tegn på sinnssykdom. De er tilsynelatende svært fornuftige. De er i stand til å overbevise deg om at de ikke er gale.

Det som er listet opp tidligere er imidlertid ting som en slik personlighet ikke kan oppdage hos seg selv. Dette er så sant at hvis du syntes at du gjenkjente deg selv i noe av det ovennevnte, er du helt sikkert ikke en antisosial personlighet. Evnen til å se på deg selv og gjøre en bedømmelse om hvorvidt du har gjort noe galt er noe den antisosiale personligheten ikke kan gjøre. De må ha RETT fordi de tror at de alltid er i fare. Hvis du beviste at en antisosial personlighet tok FEIL, kunne du til og med gjøre ham alvorlig syk.

Bare den mentalt sunne personen prøver å korrigere oppførselen sin.